Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

polarvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinter i polarstrøkene;
svært hard vinter
Artikkelside

isforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold (1) som gjelder is (3)
Eksempel
  • isforholdene i Oslofjorden er vanskelige i vinter
Artikkelside

olympiske leker

Betydning og bruk

internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
forkortet OL;
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL
Artikkelside

hogger, hugger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hogger, særlig tømmer
Eksempel
  • det er mangel på hoggere i vinter
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Eksempel
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Eksempel
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Eksempel
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Eksempel
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Eksempel
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Eksempel
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Eksempel
    • milde stiftelser

Faste uttrykk

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere
Artikkelside

nattestengning, nattstengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stenge noe om natta, for eksempel mottak, tunnel eller vei
Eksempel
  • det blir nattestengning på denne veien i vinter
Artikkelside

nask

adjektiv

Opphav

beslektet med naten ‘rask, pågående’

Betydning og bruk

  1. rask, kjapp, pågående, grådig
    Eksempel
    • fisken var nask etter agnet;
    • hun er nask til å lære
  2. hard, tøff, bitende
    Eksempel
    • en nask vinter
Artikkelside

mildværsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom preget av en værtype som ikke er kald, men heller ikke svært varm
Eksempel
  • det var lite snø i mildværsperioden tidligere i vinter
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

olympiske leikar

Tyding og bruk

internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
forkorta OL;
Sjå: olympisk
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til ein olympiade
    Døme
    • vere olympisk meister;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske elden
  2. i mytologi: som gjeld dei greske gudane som budde på fjellet Ólymbos
    Døme
    • dei olympiske gudane

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • olympiske leikar
    internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
    olympiade;
    forkorta OL
Artikkelside

hoggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som høgg, til dømes tømmer
    Døme
    • det har vore vanskeleg å skaffe røynde hoggarar til tømmerdrifta i vinter
  2. dugande kar;
Artikkelside

nask

adjektiv

Opphav

samanheng med naten ‘rask, pågåande’

Tyding og bruk

  1. rask, kjapp, pågåande, hissig
    Døme
    • fisken var nask etter agnet;
    • ho er nask til å få det til
  2. hard, tøff, bitande
    Døme
    • ein nask vinter
Artikkelside

etter det

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå;
ifølgje det, med utgangspunkt i det;
Sjå: etter
Døme
  • etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil;
  • etter det dei seier, blir det ein kald vinter
Artikkelside

etter 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit seinare tidspunkt;
    Døme
    • eg kom etter han var gått;
    • etter han ikkje vaks meir, kjøpte han seg bunad
  2. innleier ei leddsetning som uttrykker ei samanlikning;
    Døme
    • etter før du kjem, etter før blir du ferdig

Faste uttrykk

  • etter det
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer noko ein går ut frå;
    ifølgje det, med utgangspunkt i det
    • etter det eg høyrer, har han kjøpt seg bubil;
    • etter det dei seier, blir det ein kald vinter
Artikkelside

køyre opp

Tyding og bruk

Sjå: køyre
  1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
    brøyte
    Døme
    • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
  2. ta sertifikat
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

kong 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som konge (1

Tyding og bruk

  1. tittel for konge (1, 1) føre namnet
    Døme
    • kong Harald
  2. tittel føre nemning på noko som er mektig eller størst i sitt slag;
Artikkelside
Side 1 av 4