Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester og trakterer dem
    Eksempel
    • hotellvert, krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtak:
      • gjøre regning uten vert – glemme, se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
  2. huseier;
    person en leier hos
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person, institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. dyr, plante som en snylter lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

fjernsynsvert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som annonserer programmer i fjernsynet;
Artikkelside

osteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk , av oste ‘vert’

Betydning og bruk

italiensk vertshus;
Artikkelside

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

organisme som lever i eller på en vert (4) uten å skade den
Artikkelside

krovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vert i kro (1
Artikkelside

tv-vertinne, TV-vertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jamfør tv-vert
Artikkelside

xenie

substantiv hankjønn

Uttale

senie

Opphav

av gresk xenios ‘gjestfri’, av xenos ‘gjest’

Betydning og bruk

særlig om antikke forhold:
  1. gave fra vert til gjest
  2. satirisk smådikt, epigram (som gjerne fulgte med en xenie (1))
Artikkelside

vertsskifte, vertskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at en organisme skifter mellom verter av ulike arter;
jamfør vert (4)
Artikkelside

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk wer(t)schap ‘gilde’

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon, person(er) som er vert(er), vertsfolk
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld
Artikkelside

vertsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vert (1) og vertinne (1) (med husstand)
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vert – gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • verte att;
    • verte av med varene sine;
    • verte med på turen
  2. Døme
    • verte 50 år;
    • verte stor;
    • verte snikkar;
    • det vert noko av han
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. som hjelpeverb i uttrykk for passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …
Artikkelside

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  2. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  3. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  4. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd
Artikkelside

stå si prøve

Tyding og bruk

greie påkjenningane;
Sjå: prøve
Døme
  • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd
Artikkelside

oppmagasinere

oppmagasinera

verb

Tyding og bruk

samle opp eller lagre
Døme
  • miljøgifter i vassdrag vert oppmagasinerte i fisken som lever der
  • brukt som adjektiv:
    • oppmagasinert energi
Artikkelside

overraskingsåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brått og overraskande åtak på fiendlege stillingar
    Døme
    • overraskingsåtaket på Pearl Harbour
  2. i overført tyding: handling som vert utført brått for å prøve å overraske nokon
    Døme
    • saka vart køyrt fram som eit overraskingsåtak
Artikkelside

overskotslager, overskottslager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. mengd av varer som ikkje vert seld
    Døme
    • oveerskotslager av frose kjøt
  2. lager av utstyr som ikkje blir nytta
    Døme
    • militære overskotslager
Artikkelside

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen
Artikkelside

osteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk , av oste ‘vert’

Tyding og bruk

italiensk vertshus;
Artikkelside

offentlegprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at dokumenta i saker som vert handsama av styresmaktene, som hovudregel skal vere tilgjengelege for alle
Artikkelside
Side 1 av 5