Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester (og trakterer dem);
    person som står til tjeneste for noen;
    Eksempel
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseier som leier ut husrom;
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjøre opp regning uten vert
    glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
Artikkelside

gjøre opp regning uten vert

Betydning og bruk

glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker;
Se: vert
Artikkelside

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisme som er vert (5) for en snylter (1)
Artikkelside

vertsplante, vertplante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plante som er vert (5) for en snylter (1)
Artikkelside

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk wertschap ‘gilde’; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon eller person(er) som er vert for noen;
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld
Artikkelside

vertinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av vert og -inne

Betydning og bruk

  1. kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;
    kvinnelig vert (1)
    Eksempel
    • ha vertinnen til bords
  2. kvinne som leier ut husrom;
    kvinnelig vert (2)
    Eksempel
    • leieboeren klaget til vertinnen
  3. kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;
    kvinnelig vert (4)
Artikkelside

krovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vert i kro (1
Artikkelside

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

organisme som lever i eller på en vert (5) uten å skade den
Artikkelside

vertsdyr, vertdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er vert (5) for en annen organisme eller et virus
Artikkelside

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke
Eksempel
  • bli bevertet
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Døme
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
Artikkelside

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • eg vert att etter møtet;
    • dei vart med på turen
  2. jamfør vertande
    Døme
    • verte 50 år;
    • verte snikkar;
    • det vert nok noko stort av han;
    • han er vorten stor
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. brukt som hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …
Artikkelside

tilvertingssoge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forteljing om korleis noko vert til;
Artikkelside

tilvertingshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forteljing om korleis noko vert til;
Artikkelside

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

innelukka bane for ballspelet squash (1, der både vegger og golv vert brukte i spelet
Døme
  • ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei
Artikkelside

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

stiring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stire
Døme
  • det vert for mykje stiring på skjermen heile dagen
Artikkelside

toskaftsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vevnad der annankvar veft går over og annankvar under tråden i renninga (2, slik at det vert eit rutete mønster;
Artikkelside

torpedere

torpedera

verb

Opphav

av torpedo

Tyding og bruk

  1. angripe eller treffe (skip) med torpedo, så det vert skada eller søkk
    Døme
    • torpedere ubåtane
  2. i overført tyding: øydeleggje eller hindre ein plan, eit forslag, ei verksemd eller liknande;
    Døme
    • torpedere fredsavtala;
    • læraren torpederte planen vår
Artikkelside

utanomrettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: som ikkje vert fremja gjennom retten;
ikkje rettsleg
Artikkelside