Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester (og trakterer dem);
    person som står til tjeneste for noen;
    Eksempel
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseier som leier ut husrom;
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjøre opp regning uten vert
    glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker

gjøre opp regning uten vert

Betydning og bruk

glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker;
Se: vert

vertsorganisme, vertorganisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisme som er vert (5) for en snylter (1)

vertsplante, vertplante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plante som er vert (5) for en snylter (1)

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk wertschap ‘gilde’; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon eller person(er) som er vert for noen;
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld

vertinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av vert og -inne

Betydning og bruk

  1. kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;
    kvinnelig vert (1)
    Eksempel
    • ha vertinnen til bords
  2. kvinne som leier ut husrom;
    kvinnelig vert (2)
    Eksempel
    • leieboeren klaget til vertinnen
  3. kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;
    kvinnelig vert (4)

xenie

substantiv hankjønn

Uttale

senie

Opphav

av gresk xenios ‘gjestfri’, av xenos ‘gjest’

Betydning og bruk

særlig om antikke forhold:
  1. gave fra vert til gjest
  2. satirisk smådikt, epigram (som gjerne fulgte med en xenie (1))

krovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vert i kro (1

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

organisme som lever i eller på en vert (5) uten å skade den

vertsdyr, vertdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er vert (5) for en annen organisme eller et virus

Nynorskordboka 52 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk wert

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester (og trakterer dei);
    person som står til teneste for nokon;
    Døme
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseigar som leiger ut husrom;
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (til dømes statens)
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som ein snyltar (1) lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjere opp rekning utan vert
    gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • eg vert att etter møtet;
    • dei vart med på turen
  2. jamfør vertande
    Døme
    • verte 50 år;
    • verte snikkar;
    • det vert nok noko stort av han;
    • han er vorten stor
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. brukt som hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

stiring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stire
Døme
  • det vert for mykje stiring på skjermen heile dagen

toskaftsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vevnad der annankvar veft går over og annankvar under tråden i renninga (2, slik at det vert eit rutete mønster;

torpedere

torpedera

verb

Opphav

av torpedo

Tyding og bruk

  1. angripe eller treffe (skip) med torpedo, så det vert skada eller søkk
    Døme
    • torpedere ubåtane
  2. i overført tyding: øydeleggje eller hindre ein plan, eit forslag, ei verksemd eller liknande;
    Døme
    • torpedere fredsavtala;
    • læraren torpederte planen vår

utanomrettsleg

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: som ikkje vert fremja gjennom retten;
ikkje rettsleg

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

innelukka bane for ballspelet squash (1, der både vegger og golv vert brukte i spelet
Døme
  • ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opphavlege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd

sparke frå seg

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: sparke
Døme
  • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje