Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. galere, vanskeligere;
    mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir bare verre og verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  2. dårligere, svakere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  3. brukt som adverb (uten komparativ betydning): svært, veldig
    Eksempel
    • streve verre;
    • jeg koste meg verre

Faste uttrykk

  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endret seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp

ond

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som vond

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er tvers igjennom ond

Faste uttrykk

  • Den onde
    Djevelen
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • være av det onde
    ha negative følger;
    være ødeleggende
    • ikke alle skilsmisser er av det onde

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

til det verre

Betydning og bruk

i uheldig retning;
Se: verre
Eksempel
  • tilstanden endret seg til det verre

forverre seg

Betydning og bruk

blir verre, dårligere;
Eksempel
  • tilstanden har forverret seg dramatisk

til å komme fra

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe;
Se: fra
Eksempel
  • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
  • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet

være glad til

Betydning og bruk

være tilfreds med at det ikke gikk enda verre;
Se: glad

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

Nynorskordboka 49 oppslagsord

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av vond; jamfør verst (2

Tyding og bruk

  1. galnare, vanskelegare;
    meir plagsam, meir uheldig
    Døme
    • stort verre kan det ikkje bli;
    • det blir verre og verre;
    • det kunne lett ha gått verre
  2. dårlegare, veikare;
    meir tvilsam
    Døme
    • pasienten er vorten verre;
    • mange er verre enn ho
  3. brukt som adverb (utan komparativ tyding): svært, overvettes
    Døme
    • dei sleit verre;
    • det small verre;
    • dei kosa seg verre

Faste uttrykk

  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endra seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    • etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    • ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille

trøyste 2

trøysta

verb

Opphav

av trøyst, jamfør trøyste (1; tyding frå tysk

Tyding og bruk

gje trøyst, lindre, oppmuntre
Døme
  • trøyste seg med at det kunne gått verre;
  • trøyste nokon i sorga
  • i ynske og utrop:
    • (Gud) trøyste og betre oss!
    • trøyste meg for eit uvêr!

Faste uttrykk

  • trøyste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøyste seg til å ete

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje saman
    samle (1)
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  2. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

latin circulus ‘liten ring’ av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • dra, teikne ein sirkel;
    • ein vond sirkelnoko vondt, leitt, vanskeleg som berre blir verre
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. Døme
    • lesesirkel;
    • studiesirkel;
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre