Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

verbal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av verbal (2

Betydning og bruk

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Eksempel
  • verbalet i setningen
Artikkelside

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Betydning og bruk

  1. som gjelder verbet
    Eksempel
    • det verbale bøyningssystemet
  2. som gjelder det talte eller skrevne ordet;
    uttrykt med ord
    Eksempel
    • verbalt angrep;
    • verbale trusler;
    • veksle mellom sang og verbale innslag
  3. flink til å uttrykke seg;
    talefør
    Eksempel
    • ha verbal evne;
    • han er kjent for å være verbal
Artikkelside

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

verbalform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

form et verbal har
Eksempel
  • finitt eller infinitt verbalform
Artikkelside

predikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat
Artikkelside

filleristing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • barnet har vært utsatt for filleristing
  2. i overført betydning: kraftig kritikk (1)
    Eksempel
    • verbal filleristing
Artikkelside

setningsemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som en kan utvide til en setning ved å sette inn subjekt eller verbal eller begge deler;
til forskjell fra setningsekvivalent
Artikkelside

predikatsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Eksempel
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger
Artikkelside

setningsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

setningsekvivalent

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ekvivalent (1

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ytring som mangler subjekt og verbal, men som likevel ikke blir regnet som ufullstendig setning;
til forskjell fra setningsemne
Eksempel
  • interjeksjoner kan være setningsekvivalenter
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

verbal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verbal (2

Tyding og bruk

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)
Døme
  • verbalet i setninga
Artikkelside

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Tyding og bruk

  1. som gjeld verbet
    Døme
    • det verbale bøyingssystemet
  2. som gjeld det talte eller skrivne ordet;
    uttrykt med ord
    Døme
    • verbale trugslar;
    • verbal kommunikasjon
  3. flink til å uttrykkje seg;
    talefør
    Døme
    • ha verbal evne;
    • verbale barn
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

verbalform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form som eit verbal har
Døme
  • finitt eller infinitt verbalform
Artikkelside

setningsekvivalent

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ekvivalent (1

Tyding og bruk

i språkvitskap: ytring som manglar subjekt og verbal, men som likevel ikkje blir rekna som ufullstendig setning;
til skilnad frå setningsemne
Døme
  • interjeksjonane kan vere setningsekvivalentar
Artikkelside

finitt 2

adjektiv

Opphav

frå latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; samanheng med finis

Tyding og bruk

  1. til skilnad frå infinitt (2, 1)
    Døme
    • ei finitt mengd
  2. om verbalform: som kan stå aleine som verbal i ei setning;
    til skilnad frå infinitt (2, 2)
    Døme
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former
Artikkelside

nonverbal

adjektiv

Opphav

av non- og verbal (2

Tyding og bruk

som ikkje blir uttrykt med ord
Døme
  • nonverbal kommunikasjon;
  • nonverbale uttrykksmåtar
Artikkelside

setningsledd

substantiv inkjekjønn

setningsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart av dei grammatiske ledda som ei setning er bygd opp av (subjekt, verbal, objekt osv.)
Artikkelside

mitraljøse

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk , av mitraille ‘jernskrap (til lading)'

Tyding og bruk

  1. tungt maskingevær
  2. i overført tyding: person som snakkar fort og mykje
    Døme
    • han var ei verbal mitraljøse i diskusjonen
Artikkelside

verballedd

substantiv inkjekjønn

verballed

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2