Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
vekker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat
eller lignende
som
vekker
(
2
II)
en
Eksempel
slå av
vekkeren
i overført betydning
: hendelse eller opplevelse som fører til ettertanke
;
påminnelse
,
advarsel
Eksempel
ulykken var en kraftig
vekker
Artikkelside
vekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vekja
;
beslektet
med
våke
Betydning og bruk
få noen til å
våkne
(1)
(fra søvn eller bevisstløshet)
Eksempel
vekk meg klokka sju!
du vekker opp hele huset
;
bli
vekket
av tordenvær
;
vekke
noen opp fra de døde
i overført betydning
: gjøre noen mer bevisst på eller oppglødd over noe
;
skape
(5)
;
framkalle
(1)
Eksempel
hun
vekker
studentenes interesse
;
vi må
vekke
folk til ettertanke
;
konserten
vekket
stor begeistring
i overført betydning
: bringe noe tilbake i drift eller aktivitet etter en pause
Eksempel
vekke
til live gamle skikker
Artikkelside
vekke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vekke
(
2
II)
Betydning og bruk
bjelle
(
1
I
, 1)
, særlig til dyr
Artikkelside
utvilsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke vekker tvil eller usikkerhet
;
sikker, opplagt, åpenbar
Eksempel
tilbudet byr på
utvilsomme
fordeler
;
han har et utvilsomt talent
brukt som adverb:
dette er utvilsomt rett
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
Betydning og bruk
kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Eksempel
sang og
musikk
;
klassisk
musikk
;
norsk
musikk
;
høre på musikk
;
studere
musikk
;
sette musikk til et dikt
;
Bartóks
musikk
som etterledd i ord som
barokkmusikk
dansemusikk
folkemusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særlig
i
bestemt form
entall:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Eksempel
musikken
spilte opp
;
der kommer
musikken
som etterledd i ord som
hornmusikk
skolemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som bare bruker musikalske virkemidler
;
motsatt
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
bilen gikk for full musikk
;
de feirer med full musikk
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
musikk på boks
innspilt musikk
;
til forskjell fra
levende musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
noe som vekker glede
for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside
følelsesfylt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som vekker eller er preget av følelser
;
emosjonell
,
følelsesbetont
,
følelsesladet
Eksempel
en følelsesfylt sang
;
avskjeden ble svært følelsesfylt
Artikkelside
vidunderlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som minner om eller har preg av et
vidunder
(1)
;
som vekker sterke og gode følelser
;
fantastisk
,
makeløs
Eksempel
ha en
vidunderlig
utsikt
;
oppleve noe
vidunderlig
brukt som adverb:
en
vidunderlig
vakker morgen
;
bollene smaker vidunderlig
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
;
hun har opplevd rarere ting enn dette
;
en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
dårlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dáligr
Betydning og bruk
om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig
;
ikke frisk
Eksempel
ha
dårlig
hjerte
;
han er
dårligere
til beins enn før
;
føle seg dårlig
;
ha dårlig helse
brukt som
adverb
det står
dårlig
til med pasienten
lite tjenlig
;
mangelfull
Eksempel
en
dårlig
kniv
;
gjøre
dårlig
arbeid
;
et
dårlig
forslag
;
dårlig
hukommelse
;
en
dårlig
unnskyldning
;
snakke
dårlig
norsk
brukt som adverb
høre dårlig
lite flink
;
udugelig
Eksempel
dårlige sjefer
;
de dårligste studentene
;
være dårlig i matematikk
ikke nok
;
knapp, utilstrekkelig
Eksempel
dårlig
lønn
;
det er
dårlig
med bær i år
;
hun har dårlig tid
som er til ulempe for noen
Eksempel
dårlig
vær
;
det
dårligste
kornåret på lenge
;
det var
dårlige
tider
som vekker ubehag
Eksempel
dårlige
nyheter
;
dårlig
samvittighet
;
være i dårlig humør
(moralsk) mindreverdig, forkastelig
Eksempel
dårlige
kamerater
;
være en
dårlig
mor
;
komme i
dårlig
selskap
;
en
dårlig
spøk
;
dårlig
litteratur
brukt som
adverb
det var
dårlig
gjort
;
bli
dårlig
behandlet
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
;
du er sterkere enn meg
;
hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
vekkje
2
II
,
vekke
2
II
vekkja, vekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
vòk
Tyding og bruk
hogge hol på is
eller
råk i is
Artikkelside
vekkje
2
II
,
vekke
2
II
vekkja, vekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekja
,
av
vake
(
2
II)
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
få nokon til å
vakne
(1)
(fra søvn eller medvitsløyse)
Døme
du vekte opp heile huset
;
vekk meg i morgon tidleg
;
vekkje
nokon opp att frå dei døde
;
ungane vekkjer henne midt på natta
i
overført tyding
: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko
;
skape
(5)
;
framkalle
(1)
Døme
vekkje
folk til ettertanke
;
vekkje
ungdomen for målsaka
;
vekkje
interesse
;
saka vekte uro i bygda
i
overført tyding
: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
Døme
vekkje
til live gamle skikkar
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100