Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
121
oppslagsord
vekk
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på vei’
Betydning og bruk
bort
,
unna
Eksempel
kom deg
vekk
!
bøkene kom
vekk
under flyttingen
;
kjøre
vekk
avfallet
om intens, uhindret, vedvarende handling:
Eksempel
fort, stadig, villig
vekk
–
i ett sett
;
snakk
vekk
!
–
snakk i vei!
borte
Eksempel
pengene er
vekk
!
være
vekk
fra arbeidet
;
være helt
vekk
i hverandre
–
blindt forelsket
Artikkelside
vekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vekja
;
beslektet
med
våke
Betydning og bruk
få til å våkne
Eksempel
vekk meg klokka sju!
vekke
(opp) hele huset
;
bli
vekket
av tordenvær
;
vekke
opp fra de døde
kalle til liv
;
få til å tenke seg om
Eksempel
vekke
til live gamle skikker
;
vekke
ens interesse for noe
;
bli vakt
–
bli omvendt, religiøs
;
vekke
folk til ettertanke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
vekkende
tale
være årsak til, framkalle
Eksempel
vekke
anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
bli revet bort/vekk
Betydning og bruk
Se:
rive
dø brått og uventet
;
omkomme
Eksempel
hun ble revet bort i ung alder
;
familien ble brutalt revet vekk
forsvinne fra markedet
Eksempel
billettene ble revet bort
;
varene ble revet vekk fra hyllene
Artikkelside
rydde unna/bort/vekk all tvil
Betydning og bruk
fjerne all usikkerhet
;
Se:
rydde
Eksempel
myndighetene må rydde unna all tvil om saken
;
loven ryddet vekk all tvil
;
jobben vår er å rydde bort all tvil
Artikkelside
pakke seg
Betydning og bruk
Se:
pakke
samle seg til en tett masse
Eksempel
snøen pakket seg
med retningsadverb: ha seg unna
;
komme seg bort
Eksempel
pakk deg ut herfra!
hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
Artikkelside
hute seg
Betydning og bruk
komme seg vekk
;
Se:
hute
Eksempel
hut deg vekk!
Artikkelside
legge i lenker
Betydning og bruk
Se:
lenke
arrestere
(1)
Eksempel
fangen ble lagt i
lenker
ta vekk frihet
Artikkelside
borte vekk
Betydning og bruk
sporløst forsvunnet
;
Se:
borte
Eksempel
tyvegodset er borte vekk
Artikkelside
slå beina vekk under
Betydning og bruk
fjerne grunnlaget for
;
Se:
bein
Eksempel
oppdagelsen slo
beina
vekk under alle tidligere teorier
Artikkelside
Nynorskordboka
156
oppslagsord
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
bort
,
unna
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
boka kom vekk under flytting
i
uttrykk
Døme
fort, stadig, villig vekk
–
i eitt sett, titt og jamt, titt og ofte
;
snakk vekk!
–
tal i veg!
borte
,
vekke
(
2
II)
Døme
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
;
heilt vekk i kvarandre
–
blindt forelska
Artikkelside
vekke
3
III
,
vekkje
2
II
vekka, vekkja
verb
Vis bøying
Opphav
av
vòk
Tyding og bruk
hogge hol på is
eller
råk i is
Artikkelside
vekke
4
IV
,
vekkje
3
III
vekka, vekkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekja
,
av
vake
(
2
II)
;
jamfør
vakt
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å vakne
Døme
vekk meg tidleg
;
vekke
opp heile huset
;
vekke
nokon opp att frå dei døde
i
overført tyding
: få til å tenkje seg om
;
friske, kveikje opp
Døme
vekke
folk til ettertanke
;
vekke
ungdomen for målsaka
;
vekke
til live gamle skikkar
vere årsak til, skape
Døme
vekke
interesse, oppsikt, strid
få til å renne
Døme
vekke
blod
–
rispe, skjere seg til blods
Artikkelside
vekse av seg
Tyding og bruk
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller modnare
;
Sjå:
vekse
Døme
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller modnare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar sin retning
vekse frå seg
ikkje bli høgare eller større
;
ikkje vekse meir
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevene veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp var det taco kvar fredag
;
ho er vakse opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
gong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
;
same opphav som
gang
Tyding og bruk
einskilt tilfelle da noko hender
Døme
det var ein gong ein konge
;
ein gong i neste månad
;
det hende mange gonger at …
;
ein sjeldan gong
;
enda ein gong
;
ein gong til
;
mang ein gong
;
nokre gonger
;
kvar einaste gong
;
dei treftest einkvan gongen
;
denne gongen var det ho som vann
;
førre gongen tapte ho
;
neste gong går det betre
;
det er siste gongen eg gjer det
;
eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd
eller
storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
Noreg er åtte gonger større enn Danmark
;
vi fiska tre gonger så mykje som dei
;
tre gonger tre er ni
porsjon
,
omgang
(
1
I
, 1)
Døme
ein gong med øl
Faste uttrykk
ein gong imellom
av og til,
stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider
;
stundom
for ein gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider
;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med ein gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
på ein gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
spandere
spandera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
spenden
;
av
latin
expendere
‘gje ut’
Tyding og bruk
kjøpe (til ein annan)
;
gje,
koste
(
1
I
, 4)
, rive i
Døme
spandere ein ferietur på nokon
;
spandere ein ny frakk på seg
gje vekk del av ein (knapp) ressurs
;
bruke, ofre
Døme
spandere tid på noko
;
ikkje spandere mange orda på saka
Artikkelside
spa
3
III
,
spade
2
II
spada
verb
Vis bøying
Opphav
av
spade
(
1
I)
Tyding og bruk
fjerne, grave eller moke med spade
;
arbeide jord med spade
Døme
spa
åkeren
;
spa
i hagen
;
hen spadde laus ein stein
;
spa
vekk ein sandhaug
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100