Avansert søk

291 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekki ett sett;
    • snakk vekk!snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandreblindt forelsket

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få til å våkne
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • vekke (opp) hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke opp fra de døde
  2. kalle til liv;
    få til å tenke seg om
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker;
    • vekke ens interesse for noe;
    • bli vaktbli omvendt, religiøs;
    • vekke folk til ettertanke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vekkende tale
  3. være årsak til, framkalle
    Eksempel
    • vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo

utløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å renne vekk;
    mulighet for å renne vekk
    Eksempel
    • skaffe det oppdemte vannet utløp
  2. sted der noe renner ut;
    os, munning
    Eksempel
    • ved utløpet av Glomma
  3. lei ut i åpent farvann
    Eksempel
    • skuta sank midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Eksempel
    • ved utløpet av fristen
  5. mulighet til å utfolde seg
    Eksempel
    • utløp for sin energi i givende arbeid

uthogging, uthugging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å hogge ut eller vekk
Eksempel
  • uthogging av skogen

uthogd, uthugd, uthugget

adjektiv

Betydning og bruk

som er hogd ut eller vekk
Eksempel
  • uthogd skog

utflytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har flyttet vekk fra et sted
Eksempel
  • bygda har mange utflyttere

utflyttet, utflytta

adjektiv

Betydning og bruk

som har flyttet vekk (fra hjemstedet)
Eksempel
  • en utflyttet trønder;
  • utflyttede bedrifter
  • brukt som substantiv:
    • de utflyttede fikk store tilpasningsproblemer

utflytting, utflytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å flytte (2) ut eller vekk
Eksempel
  • utflytting fra bysentre

titt og ofte

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kommer titt og ofte innom

Nynorskordboka 165 oppslagsord

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • boka kom vekk under flytting
  2. i uttrykk
    Døme
    • fort, stadig, villig vekki eitt sett, titt og jamt, titt og ofte;
    • snakk vekk!tal i veg!
  3. Døme
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet;
    • heilt vekk i kvarandreblindt forelska

vekke 3, vekkje 2

vekka, vekkja

verb

Opphav

av vòk

Tyding og bruk

hogge hol på is eller råk i is

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren

sjalte ut

Tyding og bruk

sortere vekk;
skyve ut;
vrake;
Sjå: sjalte

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘stake (skip)'

Faste uttrykk

  • sjalte inn
    kople saman eller skifte til
    • sjalte inn førstegiret
  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    sortere vekk;
    skyve ut;
    vrake

uthogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hogge ut eller vekk
Døme
  • uthogging av skog

uthogd, uthoggen

adjektiv

Opphav

av hogge ut

Tyding og bruk

som er hogd ut eller vekk
Døme
  • ein statue uthogd i stein;
  • skogen er uthogd

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

utfasing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fjerne noko gradvis;
det å ta noko gradvis vekk
Døme
  • utfasing av kol