Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
639 treff
Bokmålsordboka
293
oppslagsord
vare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vara
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
advare, varsle
Faste uttrykk
vare seg
være forsiktig, vokte seg
Artikkelside
vare
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
være
(
1
I)
Betydning og bruk
fortsette på samme måte
;
holde seg uforandret, i samme tilstand
Eksempel
filmen
varer
to timer
;
det er rolig så lenge det varer
strekke til
Eksempel
lageret
varer
ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før maten kom på bordet
vare ved
fortsette
konflikten varer ved
;
en trampeklapp som varte ved
Artikkelside
vare
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vara
Betydning og bruk
ting eller produkt til å
handle
(2)
med
Eksempel
varer
og tjenester
;
en sjelden vare
;
prima varer
;
føre gode
varer
som etterledd i ord som
ferskvare
forbruksvare
matvare
råvare
Faste uttrykk
ekte vare
autentisk
,
solid
(4)
artisten er ekte vare
Artikkelside
vare
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
vari
Faste uttrykk
ta seg i vare
akte, passe seg
de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
ta vare på
passe på
;
stelle, bevare
de tok vare på hverandre
beholde
;
ikke kaste
jeg har tatt vare på for mye
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varr
Betydning og bruk
aktpågivende
,
oppmerksom
(1)
Eksempel
vare
øyne
varsom
Eksempel
med
vare
hender
sky
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
var
fugl
følsom
(2)
Eksempel
en
var
person
;
være
var
for kritikk
Faste uttrykk
bedre føre var enn etter snar
det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få øye på
de ble var at det kom noen
Artikkelside
fortolling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å fortolle en vare
;
betale
toll
(
1
I
, 1)
Eksempel
fortolling av varer
;
varen lå til fortolling
Artikkelside
opprinnelsesbevis
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dokument utstedt i
tollen
(
1
I)
som viser hvilket land en vare kommer fra
Artikkelside
fortolle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
toll
(
1
I)
Betydning og bruk
betale
toll
(
1
I
, 1)
for
;
tollbehandle
Eksempel
har du noe å
fortolle
?
få en vare
fortollet
Artikkelside
vertikal integrasjon/integrering
Betydning og bruk
det at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)
;
Se:
vertikal
Artikkelside
ta av
Betydning og bruk
Se:
ta
fjerne (fra)
Eksempel
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
Eksempel
skogen tar av for vinden
spakne
Eksempel
vinden tar av
gå ned i vekt
Eksempel
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
Eksempel
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
Eksempel
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
Eksempel
flyet tok av
vike av fra en retning
Eksempel
ta av til høyre i krysset
Artikkelside
Nynorskordboka
346
oppslagsord
vare
3
III
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle
,
åtvare
vakte
,
akte
Faste uttrykk
vare seg
vere varsam
Artikkelside
vare
4
IV
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vere
(
3
III)
Tyding og bruk
halde seg i same tilstanden
;
halde fram på same måten
Døme
filmen varer éin time
;
bilen er i orden så lenge det varer
;
lageret varer ut året
Faste uttrykk
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
Artikkelside
vare
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
Tyding og bruk
ting eller produkt til å
handle
(2)
med
Døme
varer og tenester
;
ei sjeldan vare
;
prima varer
;
nærbutikken fører gode varer
som etterledd i ord som
ferskvare
forbruksvare
matvare
råvare
Faste uttrykk
ekte vare
autentisk
,
solid
(4)
kjærasten min er ekte vare
Artikkelside
vare
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vari
Faste uttrykk
ta seg i vare
akte seg
om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
ta vare på
passe på
;
stelle, bevare
ta vare på regionale interesser
behalde
;
ikkje kaste
mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
fortolling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fortolle ei vare
;
betale
toll
(
1
I
, 1)
Døme
nye reglar for fortolling
;
forenkla fortolling
Artikkelside
fortolle
fortolla
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
toll
(
1
I)
Tyding og bruk
la bli granska i tollen
;
betale toll for
Døme
fortolle bagasjen
;
få ei vare fortolla
Artikkelside
varefaktum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
brukt i
fleirtal
: varedeklarasjon som produsenten ofte festar til ei vare
Døme
varefakta gjev blant anna opplysning om vaskemetode
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
sjølvkostande
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
sjølvkost
Døme
selje ei vare til sjølvkostande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100