Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

væte 2

verb

Opphav

norrønt væta

Betydning og bruk

gjøre våt, fukte
Eksempel
  • væte fingrene;
  • væte leppene;
  • væte en svamp

Faste uttrykk

  • væte seg ut
    bli våt
  • væte seg
    bli våt, late vannet i buksa, senga
  • væte strupen, ganen
    slokke tørsten (særlig med øl eller (brenne)vin)
Artikkelside

væte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt væta; av våt

Betydning og bruk

væske, særlig vann
Eksempel
  • vind og væte;
  • tåle væte
Artikkelside

oljeklær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ytterklær til vern mot væte, opprinnelig laget av bomullslerret innsatt med linolje, men nå også brukt om andre plagg av vanntette tekstiler
Artikkelside

pampusse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og arabisk; fra persisk

Betydning og bruk

  1. bløt tøffel eller sokk
  2. om eldre forhold: oversokk som beskytter sko mot væte
Artikkelside

motstandsdyktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har motstandskraft;
holdbar;
immun, resistent
Eksempel
  • motstandsdyktige bakterier;
  • stoffet er motstandsdyktig mot væte;
  • de er motstandsdyktige overfor sykdommen
Artikkelside

impregnere

verb

Opphav

av senlatin impraegnare ‘befrukte, gjennomtrenge’

Betydning og bruk

sette inn et materiale med en spesiell væske eller et spesielt preparat til vern mot væte, sopp eller lignende
Eksempel
  • impregnere ski;
  • impregnere skoene
  • brukt som adjektiv
    • impregnerte furumaterialer;
    • impregnert papp
Artikkelside

væte seg ut

Betydning og bruk

bli våt;
Se: væte
Artikkelside

væte seg

Betydning og bruk

bli våt, late vannet i buksa, senga;
Se: væte
Artikkelside

væte strupen, ganen

Betydning og bruk

slokke tørsten (særlig med øl eller (brenne)vin);
Se: væte
Artikkelside

dryppe

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt drjúpa; beslektet med dråpe

Betydning og bruk

  1. falle i dråper
    Eksempel
    • det drypper fra taket;
    • det regner ikke så mye, men det drypper litt;
    • svetten drypper fra pannen
  2. gi fra seg dråper
    Eksempel
    • krana drypper;
    • klærne er så våte at de drypper
  3. la falle dråpevis;
    påføre væske i dråper;
    væte med dråper
    Eksempel
    • pasienten må dryppe øynene hver dag;
    • dryppe en stek;
    • dryppe nesen
  4. komme i små mengder eller litt etter litt
    Eksempel
    • etter hvert begynte det å dryppe inn litt penger fra salget
  5. oppstå fordeler som en konsekvens av en større hendelse eller lignende
    Eksempel
    • i forbindelse med det nye anlegget kan det dryppe et oppdrag og to på de lokale bedriftene
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

væte 2

væta

verb

Opphav

norrønt væta

Tyding og bruk

gjere våt;
Døme
  • væte fingrane

Faste uttrykk

  • væte halsen
    drikke litt
  • væte seg ut
    bli våt
  • væte seg
    bli våt, late vatnet i buksa, senga
  • væte ut
    bløyte
Artikkelside

væte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt væta; av våt

Tyding og bruk

væske, særleg vatn;
Døme
  • vind og væte;
  • tole væte – særl: vere vasstett;
  • få væta or kleda
Artikkelside

oljeklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ytterklede til vern mot væte, opphavleg laga av bomullslerret innsett med linolje, men no også brukt om andre plagg laga av vasstette tekstilar
Artikkelside

pampusse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og arabisk; frå persisk

Tyding og bruk

  1. tøffel av tøy, mjukt skinn eller liknande
  2. om eldre forhold: oversokk som vernar sko mot væte
Artikkelside

hygroskopisk

adjektiv

Opphav

av hygroskop og -isk

Tyding og bruk

som syg til seg væte frå lufta
Døme
  • ei kjemisk sambinding som kalsiumklorid er særs hygroskopisk
Artikkelside

nate

nata

verb

Opphav

av nat

Tyding og bruk

væte eit skipsdekk for at natane ikkje skal opne seg
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i lufta – eit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slag – ha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)
Artikkelside

jordslag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør jordslegen og jordslått

Tyding og bruk

mørke flekker på tøy valda av muggsoppar i samband med væte og varme
Døme
  • ei gammal skjorte med jordslag
Artikkelside

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

impregnere

impregnera

verb

Opphav

av seinlatin impraegnare ‘befrukte, gjennomtrengje’

Tyding og bruk

setje inn (stoff, materiale) med visse emne til vern mot væte, sopp og liknande
Døme
  • impregnere ski;
  • impregnere treverket
  • brukt som adjektiv
    • ein impregnert bomullsanorakk;
    • impregnerte treprodukt
Artikkelside
Side 1 av 6