Avansert søk

6943 treff

Bokmålsordboka 3228 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut!vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produktertil utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket!si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen uthele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

miste tellingen

Betydning og bruk

glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
miste oversikten;

gå ned for telling

Betydning og bruk

  1. bli slått ut av funksjon;
    gå svært dårlig for
    Eksempel
    • løperen gikk ned for telling mot slutten av løpet;
    • datasystemene gikk ned for full telling
  2. bli svært syk;
    bli skadet
    Eksempel
    • spilleren fikk en albue i ansiktet og gikk ned for telling;
    • jeg går alltid ned for full telling når jeg får influensa

telefonvarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varsel (1) om hendelse per telefon eller tekstmelding
Eksempel
  • politiet fikk inn flere telefonvarsler;
  • kommunen sendte ut telefonvarsel om at vannet måtte kokes

tekstavsnitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av tekst (1), skilt ut med mellomrom eller med innrykk før første setning;
Eksempel
  • dette tekstavsnittet var virkelig godt skrevet

teleportere

verb

Betydning og bruk

flytte et fysisk objekt fra et sted til et annet ved å oppløse det og i samme øyeblikk sette det sammen igjen et annet sted
Eksempel
  • romskipet ble teleportert til en ny galakse;
  • han ser ut som han ble teleportert inn fra forrige århundre

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle (1) forekomsten av noe
    Eksempel
    • telling av hagefugler;
    • tellingen av stemmesedler startet ved midnatt
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti etter at en bokser er slått i gulvet, for å se om hen vil reise seg og fortsette eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for telling
    • bli slått ut av funksjon;
      gå svært dårlig for
      • løperen gikk ned for telling mot slutten av løpet;
      • datasystemene gikk ned for full telling
    • bli svært syk;
      bli skadet
      • spilleren fikk en albue i ansiktet og gikk ned for telling;
      • jeg går alltid ned for full telling når jeg får influensa
  • holde telling
    telle noe;
    holde oversikt over
    • han holdt telling på hvem som hadde betalt
  • komme ut av tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    miste tellingen
  • miste tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    komme ut av tellingen
  • nede for telling
    • ute av funksjon;
      ute av virksomhet
      • datamaskinen er nede for telling;
      • organisasjonen ligger nede for full telling
    • syk
      • hun var nede for telling med spysyken
  • ta telling
    • bli slått i bakken så hardt at en blir liggende;
      jamfør telling (2)
      • spilleren gikk rett i isen og måtte ta telling
    • ta en liten pause
      • spilleren måtte ta telling på benken etter taklingen

teleslynge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tele- og slynge (1

Betydning og bruk

anlegg av antenner som sender ut lyd i form av elektromagnetiske bølger som blir fanget opp av høreapparat;
jamfør telespole
Eksempel
  • bruke teleslyngen i teateret

teleplasma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i spiritisme: stoff som tilsynelatende kan strømme ut av munnen til mediet (1 under en seanse

teleologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk telos ‘ende, mål’ og -logi

Betydning og bruk

lære som går ut på at alt som er og skjer, er bestemt på forhånd og har en bestemt hensikt

Nynorskordboka 3715 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

miste teljinga

Tyding og bruk

gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
miste oversikta;
Sjå: teljing

gå ned for teljing

Tyding og bruk

Sjå: teljing
  1. bli slått ut av funksjon;
    gå særs dårleg for
    Døme
    • laget gjekk ned for teljing i andre omgang;
    • nettsida gjekk ned for full teljing
  2. bli særs sjuk;
    bli skadd
    Døme
    • ho gjekk ned for teljing med influensa;
    • midtstopparen fekk ein ball i ansiktet og gjekk ned for full teljing

telefonvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

varsel (1) om hending per telefon eller tekstmelding
Døme
  • kommunen sender ut telefonvarsel om at vatnet må kokast;
  • politiet fekk inn fleire telefonvarsel

teleportere

teleportera

verb

Tyding og bruk

flytte eit fysisk objekt frå ein stad til ein annan ved å oppløyse det og i same augeblikk setje det saman igjen ein annan stad
Døme
  • i filmen teleporterer karakterane mellom romskipet og planeten;
  • ho ser ut som ei som er teleportert inn frå førre årtusen

teljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å telje (1) førekomsten av noko
    Døme
    • dei avslutta teljinga av røyster;
    • teljing av sildemåsar
  2. i boksing: det at domaren tel til ti etter at ein boksar er slått i golvet, for å sjå om hen vil reise seg og fortsetje eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for teljing
    • bli slått ut av funksjon;
      gå særs dårleg for
      • laget gjekk ned for teljing i andre omgang;
      • nettsida gjekk ned for full teljing
    • bli særs sjuk;
      bli skadd
      • ho gjekk ned for teljing med influensa;
      • midtstopparen fekk ein ball i ansiktet og gjekk ned for full teljing
  • halde teljing
    telje noko;
    halde oversikt over
    • han heldt teljing med kven som kom og gjekk
  • kome ut av teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    miste teljinga
  • miste teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    kome ut av teljinga
  • nede for teljing
    • ute av funksjon;
      ute av verksemd
      • datasystema er nede for teljing;
      • partiet ligg nede for teljing
    • sjuk
      • eg var nede for teljing med spysjuka
  • ta teljing
    • bli slått i bakken så hardt at ein blir liggjande;
      jamfør teljing (2)
      • spelaren tok teljing etter å ha blitt sparka i andletet
    • ta ein liten pause
      • spelaren tok teljing for å knyte skoa

teleslyngje, teleslynge

substantiv hokjønn

Opphav

av tele- og slyngje (1

Tyding og bruk

anlegg av antenner som sender ut lyd i form av elektromagnetiske bølgjer som blir fanga opp av høyreapparat;
jamfør telespole
Døme
  • montere teleslyngje i kyrkja

teleplasma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i spiritisme: stoff som ein trur kan strøyme ut av munnen på mediet (1 under ein seanse

teleologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk telos ‘ende, mål’ og -logi

Tyding og bruk

lære som går ut på at alt som er og skjer, er bestemt på førehand og har eit føremål

teleløysing

substantiv hokjønn

Opphav

av tele (2

Tyding og bruk

  1. det at telen (2 går ut av bakken (om våren)
  2. tid på året da telen (2 losnar eller smelter