Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
unyttig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også unytˊti
Betydning og bruk
hensiktsløs,
nytteløs
Eksempel
et
unyttig
strev
ubrukelig
,
udugelig
Eksempel
gå omkring og føle seg
unyttig
Artikkelside
overflødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
overflod
Betydning og bruk
som det er mer enn nok av
;
som det er for mye av
;
rikelig
Eksempel
bli kvitt
overflødige
kilo
som det ikke er behov for
;
unødvendig, unyttig
Eksempel
føle seg
overflødig
Artikkelside
nytteløs
,
nyttelaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er til noen
nytte
(
1
I
, 2)
;
forgjeves
,
fåfengt
, unyttig
Eksempel
det er nytteløst å spørre
;
nytteløse protester
Artikkelside
nisse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
Nikolaos
;
kjæleform av mannsnavnet
Nils
Betydning og bruk
i
nordisk
folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
Eksempel
sette ut grøt til
nissen
nedsettende
: tufs, tullebukk,
fjompenisse
Eksempel
din
nisse
!
dere er noen ordentlige
nisser
julenisse
Eksempel
nissen
kom med pakker til barna
Faste uttrykk
nissen på lasset
noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside
nissen på lasset
Betydning og bruk
noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
;
Se:
lass
,
nisse
Artikkelside
lass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlass
;
beslektet
med
lade
(
2
II)
Betydning og bruk
masse eller mengde som et kjøretøy er lastet
eller
kan lastes med
Eksempel
to
lass
ved
;
ha tungt
lass
som etterledd i ord som
flyttelass
høylass
vognlass
stor mengde
Eksempel
kjøpe et
lass
med matvarer
Faste uttrykk
bli kjørt av lasset
ikke greie å holde følge
;
bli etter
de ble kjørt av lasset alt tidlig i andre omgang
dette av lasset
ikke greie å holde følge
;
bli etter
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
han måtte dra lasset alene
nissen på lasset
noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
spise av lasset
ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med på å jobbe for
Artikkelside
elefant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
stort pattedyr med to store støttenner og snabel i familien Elephantidae
Eksempel
indisk elefant
Faste uttrykk
elefanten i rommet
det alle vet, men som ingen snakker om
;
et problem eller en risiko ingen vil diskutere
gjøre en mygg/mus til en elefant
gjøre mye vesen av en bagatell
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
rosa elefant
hallusinasjon forårsaket av rus
som en elefant i en glassbutikk / et glassmagasin / et glasshus
klønete
;
brautende og hensynsløs
Artikkelside
ørkesløs
,
ørkeslaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
samme opprinnelse som
II yrke
,
egentlig
‘uten yrke’
Betydning og bruk
som ikke gjør noe nyttig
;
slapp, passiv
Eksempel
ørkesløse
dagdrivere
unyttig, hensiktsløs, meningsløs
Eksempel
ørkesløse
spekulasjoner
Artikkelside
hvit elefant
Betydning og bruk
noe dyrt og unyttig
;
Se:
elefant
,
hvit
Artikkelside
fåfengt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
få
(
1
I)
og
få
(
2
II)
opprinnelig ‘som får lite’
Betydning og bruk
unyttig
,
resultatløs
,
bortkastet
Eksempel
fåfengt
arbeid
brukt som adverb
streve
fåfengt
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
unyttig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje gjer nytte
;
gagnlaus
,
bortkasta
,
fåfengd
(
2
II)
Døme
kjøpe unyttige ting
;
gjere unyttig arbeid
;
kjenne seg unyttig i samfunnet
Artikkelside
opplysning
,
opplysing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å opplyse
;
melding
(1)
,
informasjon
,
forklaring
(2)
Døme
gje frå seg viktige
opplysningar
;
ei ganske unyttig opplysning
det å gje kunnskap
;
utdanning
som etterledd i ord som
folkeopplysning
lokale eller verksemd som gjev rettleiing eller informasjon
Døme
ringje
opplysninga
Artikkelside
overflødig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
overflod
Tyding og bruk
som det er meir enn nok av
;
som det er for mykje av
;
rikeleg
(1)
Døme
bli kvitt overflødige kilo
som det ikkje er trong for
;
unyttig, unødvendig, uturvande
Døme
kjenne seg overflødig
Artikkelside
nyttelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det ikkje er noka
nytte
(
1
I
, 2)
i
;
fåfengd
(
1
I
, 1)
, gagnlaus, unyttig
Døme
nyttelaust arbeid
;
det er nyttelaust å prøve
Artikkelside
fåfengd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fåfengd
(
1
I)
Tyding og bruk
unyttig
,
gagnlaus
,
resultatlaus
,
bortkasta
Døme
fåfengt arbeid
;
fåfengde
freistnader
;
alt er fåfengt
brukt som adverb
streve fåfengt
Artikkelside
kvit elefant
Tyding og bruk
noko dyrt og unyttig
;
Sjå:
elefant
,
kvit
Artikkelside
elefant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
stort pattedyr med to store støyttenner og snabel i familien Elephantidae
Døme
afrikansk elefant
Faste uttrykk
elefanten i rommet
det alle veit, men som ingen snakkar om
;
eit problem eller ein risiko ingen vil diskutere
gjere ein mygg / ei mus til ein elefant
blåse opp ein bagatell
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
rosa elefant
hallusinasjon som kjem av rus
som ein elefant i ein glasbutikk / eit glasmagasin / eit glashus
klønete
;
brautande og omsynslaus
Artikkelside
gagnlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nyttelaus
,
unyttig
,
fåfengd
(
2
II
, 1)
Døme
gagnlaust strev
Artikkelside
fåfengeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fåfengd
(
2
II
, 1)
,
unyttig
fåfengd
(
2
II
, 2)
,
forgjengeleg
forfengeleg
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100