Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

universitet

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin universitas ‘helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)'; beslektet med univers

Betydning og bruk

institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper
Eksempel
- studere på universitetet;
- han studerte matematikk ved et tysk universitet
universitetsbygning
Eksempel
- møtes utenfor universitetet

Artikkelside

utenlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lektor som er ansatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet

Artikkelside

utdanningsinstitusjon, utdannelsesinstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

institusjon (2), for eksempel skole og universitet, som gir utdanning

Artikkelside

studiebegrensning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

studiebegrensing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

begrensning av tallet på studenter ved høyskole eller universitet

Artikkelside

forberedende prøver

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;

jamfør examen facultatum og examen philosophicum;

Se: forberedende

Artikkelside

sendelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for lektor som er tilsatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet;

utenlandslektor

Artikkelside

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
Eksempel
- holde et seminar over grammatiske emner;
- studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
møte med faglige innlegg og diskusjoner
Eksempel
- reise på seminar med jobben
læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
Eksempel
- praktisk-pedagogisk seminar;
- det praktisk-teologiske seminar
eldre betegnelse for skole som utdanner lærere

Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
Eksempel
- diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
- flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
- brukt som adjektiv:
  akkreditert diplomat;
  akkrediterte pressefolk
gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
Eksempel
- bli akkreditert som universitet;
- akkreditere nye masterutdanninger;
- utføre tester på et akkreditert laboratorium
- brukt som adjektiv:
  akkrediterte universiteter
gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

lærdom;
viten;
innsikt
Eksempel
- ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
- ha gode kunnskaper i språk
- - allmennkunnskap
  - bransjekunnskap
  - samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Eksempel
- dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

kunnskapens høyborg
sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
- kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Artikkelside

forberedende

adjektiv

Betydning og bruk

som forbereder eller innleder

Eksempel

være på et forberedende stadium;
forberedende drøftinger

Faste uttrykk

forberedende prøver
om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;
jamfør examen facultatum og examen philosophicum
forberedende statsråd
regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen

Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin universitas ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner
Døme
- studere på universitetet;
- ho studerte politikk ved eit fransk universitet
universitetsbygning
Døme
- gå gjennom universitetet

Artikkelside

utanlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet

Artikkelside

utdanningsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2), til dømes skule eller universitet, som gjev utdanning

Artikkelside

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;

utanlandslektor

Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
Døme
- halde seminar over grammatiske emne;
- undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
møte med faglege innlegg og diskusjonar
Døme
- reise på seminar med jobben
presteskule i den romersk-katolske kyrkja
avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
Døme
- praktisk-pedagogisk seminar;
- praktisk-teologisk seminar
eldre nemning for skule som utdannar lærarar

Artikkelside

semesteravgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler

Artikkelside

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular

Døme

studentane hadde eksamen kvart semester

- haustsemester
- vårsemester

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

lærdom;
innsikt
Døme
- han har stor kunnskap om tilhøva;
- ha gode kunnskapar i språk
- - allmennkunnskap
  - bransjekunnskap
  - samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

kunnskapens høgborg
stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  kunnskapstreet
- kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

Artikkelside

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier

Døme

førebuande drøftingar;
det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

førebuande prøver
om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
jamfør examen facultatum og examen philosophicum
førebuande statsråd
regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen

Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
opptaking (1)
Døme
- opptaket av studentar ved eit universitet
det å ta opp i seg
Døme
- opptaket av næringsstoff i planter
det å ta på seg noko, til dømes lån
Døme
- opptak av lån til investeringar
innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
Døme
- opptaket av ein film;
- opptak frå ein konsert
- - filmopptak
  - lydbandopptak

Faste uttrykk

gjere opptak til
ta initiativet til
gjere opptak til eit samarbeid;
dei gjorde opptaket til nye verksemder

Artikkelside

Resultat per side: