Avansert søk

159 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

universitet

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin universitas ‘helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)'; beslektet med univers

Betydning og bruk

  1. institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper
    Eksempel
    • studere på universitetet;
    • han studerte matematikk ved et tysk universitet
  2. Eksempel
    • møtes utenfor universitetet

alma mater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘nådige eller gavmilde mor’

Betydning og bruk

(poetisk) betegnelse for universitet

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

pre seˊteris

Opphav

av latin (laudabilis) prae ceteris ‘(rosverdig) framfor andre’

Betydning og bruk

om eldre forhold: beste karakter ved universitet eller høyskole;
jamfør preseterist

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Betydning og bruk

person som er hedret med doktorgrad og doktortittel av et universitet, uavhengig av om hen har kvalifisert seg på vanlig vis

studiepoeng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mål på omfanget av et studium ved universitet eller høyskole
Eksempel
  • ett semester tilsvarer 30 studiepoeng

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

  1. studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • et vitenskapelig studium;
    • være et studium verdt;
    • drive filologiske studier
  2. tidsrom eller forløp der en følger et eller flere studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • være ferdig med studiene ved universitetet;
    • være opptatt med studier;
    • ta opp igjen studiene sine

studietid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid da en studerer (ved universitet eller høyskole);
Eksempel
  • i min studietid var det ikke så lett å få lån og stipend

utenlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lektor som er ansatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet

utdanningsinstitusjon, utdannelsesinstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

institusjon (2), for eksempel skole og universitet, som gir utdanning

studiebegrensning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

studiebegrensing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

begrensning av tallet på studenter ved høyskole eller universitet

Nynorskordboka 89 oppslagsord

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin universitas ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

  1. institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner
    Døme
    • studere på universitetet;
    • ho studerte politikk ved eit fransk universitet
  2. Døme
    • gå gjennom universitetet

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

pre seˊteris

Opphav

av latin (laudabilis) prae ceteris ‘(rosverdig) framfor andre’

Tyding og bruk

om eldre forhold: beste karakter ved universitet eller høgskule;
jamfør preseterist

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Tyding og bruk

person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskild heidring, uavhengig av om hen har kvalifisert seg på vanleg vis

studiepoeng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål på omfanget av eit studium ved universitet eller høgskule
Døme
  • ein bachelorgrad er vanlegvis 180 studiepoeng

synkope

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samanslåing’, av syn- og kope ‘slag’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. i musikk: samandraging av eit tungt og eit lett taktslag slik at vekta kjem til å liggje på det lette taktslaget
  2. i språkvitskap: det at ein lyd eller ei staving fell bort inne i eit ord, til dømes i uttala ‘universtet’ for ‘universitet’;
    jamfør apokope

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

utanlandslektor, utalandslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet

utdanningsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2), til dømes skule eller universitet, som gjev utdanning

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;