Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

underavdeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

avdeling som er underlagt en større avdeling
Eksempel
  • selskapets svenske underavdeling
Artikkelside

utestasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underavdeling av en institusjon eller organisasjon med lokale et annet sted enn hovedavdelingen
Artikkelside

undergruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

gruppe innenfor en større gruppe;
Eksempel
  • bevegelsen har flere undergrupper
Artikkelside

underbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Betydning og bruk

  1. gård som er skilt ut fra en større eiendom
  2. Eksempel
    • et underbruk av et stort internasjonalt konsern
Artikkelside

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. som er nederste del;
  2. som er nedenfor;
    i ord som underetasje og underkøye
  3. som er innenfor;
    i ord som underbukse og underkjole
  4. som inngår som del av en større enhet;
    i ord som underart og underavdeling
  5. som har for lav grad;
  6. som kommer som et tillegg;
    i ord som undertittel og undertone
Artikkelside

sengepost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underavdeling på et sykehus der pasienter blir lagt inn
Eksempel
  • han er innlagt på psykiatrisk sengepost
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n)) – på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Eksempel
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Eksempel
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside

bankfilial

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • besøk din nærmeste bankfilial
Artikkelside

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘flokk, avdeling’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: underavdeling av et kompani;
  2. avdeling (av soldater) som henretter med skyting;
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

underavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling innanfor ei større avdeling
Døme
  • selskapet har både tyske og danske underavdelingar
Artikkelside

utestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

underavdeling av ein institusjon eller organisasjon med lokale ein annan stad enn hovudavdelinga
Artikkelside

under-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. som er nedste del;
  2. som er nedanfor;
    i ord som underetasje og underkøye
  3. som er innanfor;
    i ord som underbukse og underkjole
  4. som er ein del av ei større eining;
  5. som har for låg grad;
  6. som kjem som eit tillegg;
    i ord som undertittel og undertone
Artikkelside

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;
Døme
  • sjukdomen kan delast opp i tre undergrupper
Artikkelside

underbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

  1. gardsbruk som er skilt ut frå ein større eigedom
  2. Døme
    • landet er berre eit underbruk av den eine stormakta
Artikkelside

sengepost, sengpost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

underavdeling på eit sjukehus der pasientar blir lagde inn
Døme
  • ho ligg på ortopedisk sengepost
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (3) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste;
    kontrollpunkt;
    i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
    Døme
    • stå på post;
    • forpost;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp;
    • elgpost
  2. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • tre postar på 20 senger kvar
  3. (underordna) stilling
    Døme
    • lærarpost;
    • søkje halv post;
    • seie opp posten (sin)
Artikkelside

institutt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin institutum, av instituere ‘stille opp, byggje’

Tyding og bruk

  1. undervisnings- eller forskingsinstitusjon
    Døme
    • Meteorologisk institutt
  2. underavdeling ved universitet eller høgskule
    Døme
    • Institutt for psykologi ved NTNU
  3. føretak som driv med behandling
    Døme
    • fysikalsk institutt
Artikkelside