Bokmålsordboka
underkant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en underkant | underkanten | underkanter | underkantene |
Betydning og bruk
nederste kant;
i overført betydning:
Eksempel
- prestasjonen ligger i underkant av hva en kunne vente – prestasjonen er i dårligste laget