Avansert søk

251 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

typisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er karakteristisk for en viss type eller et visst individ;
    særegen
    Eksempel
    • gribben er en typisk åtseleter;
    • et typisk turiststed;
    • typiske symptomer på korona;
    • det er typisk meg å komme for sent
    • brukt som adverb:
      • typisk norsk
  2. brukt som adverb: som regel;
    vanligvis, oftest
    Eksempel
    • hjerteinfarkt starter typisk med smerter i brystet
  3. akkurat så irriterende eller dumt som ventet
    Eksempel
    • etter ti minutter begynte det å regne. Typisk!

sjangertrekk, genretrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særpreg ved en sjanger (1);
Eksempel
  • eksperimentere med forskjellige sjangertrekk;
  • figurer som troll og prinsesser er et typisk sjangertrekk ved eventyr

kroneksempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

typisk eksempel

tidsfenomen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold som er typisk for en bestemt tid (4)
Eksempel
  • forfatteren mener stress er et tidsfenomen

tidsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kronologisk avstand mellom personer, hendelser eller lignende
    Eksempel
    • hvordan er tidsforholdet mellom vinneren og andremann i mål?
  2. forhold som er typisk for en tid (4)
    Eksempel
    • forfatteren skildrer personene og tidsforholdene godt

tidstypisk

adjektiv

Betydning og bruk

typisk for en bestemt tid (4)
Eksempel
  • en tidstypisk bygning

utviklingstrinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fase eller trinn i en utvikling;
Eksempel
  • atferden er typisk for barnets utviklingstrinn

uamerikansk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er typisk amerikansk
  2. som ikke samsvarer med amerikanske verdier

talespråklig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for talespråket;
til forskjell fra skriftspråklig
Eksempel
  • talespråklig utvikling

superkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. positiv evne eller egenskap noen eller noe har
    Eksempel
    • empati er superkraften hans;
    • adrenalin er superkraften i kroppen;
    • ungdommen er landets superkraft
  2. overnaturlig og overmenneskelig kraft eller evne, typisk hos en superhelt (1)
    Eksempel
    • superhelten hadde teleportering som superkraft;
    • han ønsket seg overnaturlig styrke som superkraft

Nynorskordboka 116 oppslagsord

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er karakteristisk for ein viss type eller eit visst individ;
    særmerkt
    Døme
    • gribben er ein typisk åtselfugl;
    • desse draga er typiske hos Ibsen;
    • målarstykket er typisk romantikk;
    • det er typisk han å gløyme dette
    • brukt som adverb:
      • typisk norsk
  2. brukt som adverb: som regel;
    vanlegvis, oftast
    Døme
    • slike lågtrykk fører typisk med seg store mengder nedbør
  3. nett så irriterande eller dumt som venta
    Døme
    • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

sjangertrekk, genretrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særmerke ved ein sjanger (1);
Døme
  • eksperimentere med ulike sjangertrekk;
  • den lykkelege slutten er eit typisk sjangertrekk ved eventyr

tidstypisk

adjektiv

Tyding og bruk

typisk for ei bestemd tid (1, 4)
Døme
  • ei tidstypisk bygning

tidstilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kronologisk avstand mellom personar, hendingar eller liknande;
    Døme
    • korleis er tidstilhøvet mellom påske og pinse?
  2. tilhøve som er typisk for ei tid (1, 4);
    Døme
    • tidstilhøva kjem godt fram i boka

tidsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kronologisk avstand mellom personar, hendingar eller liknande;
    Døme
    • korleis er tidsforholdet mellom vinnaren og andremann i mål?
  2. tilhøve som er typisk for ei tid (1, 4);
    Døme
    • forfattaren skildrar personane og tidsforholda godt

tidsfenomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som er typisk for ei bestemd tid (1, 4)
Døme
  • alle slike planar er eit interessant tidsfenomen

familiebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som eignar seg for ein (stor) familie, til dømes at han er romsleg og rimeleg
Døme
  • stasjonsvogna er ein ypparleg familiebil;
  • bilmodellen er ein typisk familiebil med god plass i baksetet og bagasjerommet

uamerikansk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er typisk amerikansk
  2. som ikkje samsvarer med amerikanske verdiar