Avansert søk

225 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

typisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er karakteristisk for en viss type eller et visst individ;
    særegen
    Eksempel
    • gribben er en typisk åtseleter;
    • et typisk turiststed;
    • typiske symptomer på korona;
    • det er typisk meg å komme for sent
    • brukt som adverb:
      • typisk norsk
  2. brukt som adverb: som regel;
    vanligvis, oftest
    Eksempel
    • hjerteinfarkt starter typisk med smerter i brystet
  3. akkurat så irriterende eller dumt som ventet
    Eksempel
    • etter ti minutter begynte det å regne. Typisk!

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Eksempel
    • et trekk av rein
  3. noe som drar eller haler noe framover;
    Eksempel
    • trekket er ute av drift
  4. valg eller handling til egen fordel;
    Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • gjøre et genialt trekk;
    • et overraskende trekk
  5. noe som kjennetegner noe eller noen;
    Eksempel
    • et typisk trekk ved noen;
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et viktig trekk ved utviklingen;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. måte å framstille noe på
    Eksempel
    • beskrive noe bare i grove trekk;
    • jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
  7. det å trekke fra eller sette ned;
    Eksempel
    • få trekk i lønnen;
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekker noe
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen

stedegen

adjektiv

Betydning og bruk

egen (2, 3), særmerket eller typisk for et bestemt sted
Eksempel
  • den stedegne dialekten

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

Kari nordmann

Betydning og bruk

gjennomsnittlig, typisk norsk kvinne;
jamfør Ola nordmann;
Se: Kari
Eksempel
  • Kari nordmann liker å lese

Ola nordmann

Betydning og bruk

typisk nordmann (som representant for folket);
gjennomsnittsnordmannen;
Se: Ola
Eksempel
  • Ola nordmann må forberede seg på høye strømpriser

vende det døve øret til

Betydning og bruk

ikke ville høre etter;
Se: døv
Eksempel
  • typisk deg å vende det døvet øret til;
  • vi kan ikke lenger snu det døve øret til

sossete, sosset

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for soss (1)
Eksempel
  • sossete merkeklær

A4-menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

av A4 (2

Betydning og bruk

vanlig, ordinært menneske
Eksempel
  • han er ikke et typisk A4-menneske

seminaristisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for seminarister

Nynorskordboka 104 oppslagsord

typisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er karakteristisk for ein viss type eller eit visst individ;
    særmerkt
    Døme
    • gribben er ein typisk åtselfugl;
    • desse draga er typiske hos Ibsen;
    • målarstykket er typisk romantikk;
    • det er typisk han å gløyme dette
    • brukt som adverb:
      • typisk norsk
  2. brukt som adverb: som regel;
    vanlegvis, oftast
    Døme
    • slike lågtrykk fører typisk med seg store mengder nedbør
  3. nett så irriterande eller dumt som venta
    Døme
    • og så litt for sein! Er det ikkje typisk!

stadeigen

adjektiv

Tyding og bruk

eigen (3), særmerkt eller typisk for ein bestemt stad;

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Kariar flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av soldare ‘løne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Tyding og bruk

  1. person som gjer militær teneste, særleg som meinig (2)
    Døme
    • norske soldatar i teneste for SN
  2. meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
    Døme
    • vere soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent
  • Tordenskjolds soldatar
    mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)