Nynorskordboka
umiskjenneleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
umiskjenneleg | umiskjenneleg | umiskjennelege | umiskjennelege |
Opphav
av miskjenneTyding og bruk
som ein lett kjenner att;
tydeleg, openberr, typisk
Døme
- høyre ein umiskjenneleg lyd;
- kjenne ei umiskjennelig lukt av blaut mose