Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
148 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

tunge 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flyndrefisken Solea solea
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    lite opplagt;
    trett, dorsk
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    sterkt narkotisk stoff
  • tungt stoff
    vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
Artikkelside

høste fruktene av noe

Betydning og bruk

nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid;
Sjå: høste
Eksempel
  • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
  • han høstet fruktene av å aldri gi opp
Artikkelside

tungen på vektskålen

Betydning og bruk

det som gjør utslaget; det som avgjør en sak;
Artikkelside

tale i tunger

Betydning og bruk

under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne;
Sjå: tunge
Artikkelside

holde tunga rett i munnen

Betydning og bruk

konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig;
Sjå: tunge
Artikkelside

holde tann for tunge

Betydning og bruk

tie;
Sjå: tann, tunge
Artikkelside

onde tunger

Betydning og bruk

folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen;
Se: ond, tunge
Artikkelside

ha på tunga

Betydning og bruk

nesten huske, være nær ved å si (noe);
Se: tunge
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak
Artikkelside

tunge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge – vekt på om lag 1 kg
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge – bli søvnig
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære eller arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside

skarp tunge

Tyding og bruk

krass og direkte måte å snakke på;
Sjå: skarp
Døme
  • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
Artikkelside

tunga på vektskåla

Tyding og bruk

det som kan avgjera ei sak;
Sjå: tunge
Artikkelside

tale i tunger

Tyding og bruk

under ekstase tale språk ein ikkje har lært;
Sjå: tunge
Artikkelside

tale med to tunger

Tyding og bruk

seie snart det eine, snart det andre;
Sjå: tunge
Artikkelside

ha på tunga

Tyding og bruk

hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko);
Sjå: tunge
Artikkelside

halde tunga beint i munnen

Tyding og bruk

konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg;
Sjå: tunge
Artikkelside

rette tunge

Tyding og bruk

strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod;
Sjå: tunge
Artikkelside
Side 1 av 8