Avansert søk

310 treff

Bokmålsordboka 155 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

hard medfart;
støt
Eksempel
  • få en trykk midt i fjeset;
  • selvtilliten fikk seg en alvorlig trykk

Faste uttrykk

  • en trykk seksten
    (oftest i den uoffisielle formen en trøkk seksten) kraftig slag
    • hun fikk en trykk seksten rett i trynet

trykk 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

Eksempel
  • boka gikk i trykken før jul

trykk 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter tysk Druck

Betydning og bruk

trykt skrift;
trykte bokstaver
Eksempel
  • artikkelen kommer på trykk;
  • ha vansker med å lese fint trykk

trykk 4

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende;
    Eksempel
    • trykket mot underlaget;
    • alle rør som fører inn i kjøkkenbenken står under trykk;
    • kjenne et trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Eksempel
    • foreningen opplever et stort trykk av folk som vil bli medlemmer;
    • politiet legger full trykk på etterforskningen;
    • ha fart og trykk i spillet
  3. Eksempel
    • et kontinuerlig trykk på myndighetene;
    • gi etter for trykket
  4. framheving av stavelse ved fonetiske midler;
    Eksempel
    • trykket ligger oftest på første stavelse i norske ord
  5. framheving av et ord i et utsagn
    Eksempel
    • hun legger trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykke (2, 1) tekst eller bilde
    Eksempel
    • hun demonstrerer trykk og maling på stoff
  7. trykt bilde eller tekst
  8. mindre, trykt skrift;
    jamfør særtrykk

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

trykke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som trykke (1

Betydning og bruk

  1. framstille tekst og bilder på papir i mange eksemplarer ved hjelp av trykkpresse eller lignende;
    jamfør trykt (2
    Eksempel
    • trykke aviser og bøker;
    • boka er trykt opp på nytt
  2. lage avtrykke av mønster eller bilde på noe
    Eksempel
    • trykke mønster på stoff

puffet ris

Betydning og bruk

riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette;
Se: ris

osmotisk trykk

Betydning og bruk

trykk som oppstår ved osmose;

grafisk trykker

Betydning og bruk

fagarbeider med utdanning i både typografisk trykk og offsettrykk;

sekundærtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: trykk (4, 4) på en stavelse som mangler tonegang, men ellers har kjennetegnene for trykk;

Nynorskordboka 155 oppslagsord

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. hard medfart;
    støyt
    Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk
  2. prosess med å trykkje (5)
    Døme
    • avisa er i trykken

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter tysk Druck

Tyding og bruk

trykt skrift;
trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • lese gotisk trykk

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme

sekundærtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: trykk (3, 4) på ei staving som manglar tonegang, men elles har særmerka for trykk;

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Døme
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Døme
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Døme
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg

spreng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sprengr

Tyding og bruk

sterkt press eller trykk
Døme
  • ha spreng i hovudet;
  • kua hadde spreng i juret

Faste uttrykk

  • på spreng
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei jobba på spreng