Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep;
    • det er nok tryggest å utsette reisen til kjøreforholdene er bedre
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

  1. holde oppe, oppreist eller på plass;
    Eksempel
    • stø pasienten til senga;
    • jeg stødde henne over golvetu;
    • stø seg på albuen
  2. lene (2 mot noe stabilt;
    Eksempel
    • stø seg på rekkverket;
    • eleven stødde hodet mot hendene;
    • stø ryggen mot en stein;
    • jeg må stø meg på noe for å gå trygt
  3. slutte seg til eller være enig i;
    Eksempel
    • stø streiken;
    • jeg stør en god sak
  4. bygge på eller finne støtte i
    Eksempel
    • stø seg på ny forskning

Faste uttrykk

  • stø opp
    sette noe oppunder for å gi støtte
    • stø opp veiskulderen
Artikkelside

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

det som er godt, behagelig, sunt eller trygt;
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • jobbe for barnets vel

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenke på sitt eget ve og vel;
    • tenke på andres ve og vel
Artikkelside

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og viss (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
  • jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
  • de forvisset seg om at alt var i orden
Artikkelside

ro i land

Betydning og bruk

få i stand til slutt, etter en viss innsats;
Se: ro
Eksempel
  • bedriften prøver å ro i land avtalen;
  • fotballaget rodde seieren trygt i land
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund og liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • sette seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Eksempel
    • bygge tue

Faste uttrykk

  • liten tue kan velte stort lass
    selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
  • sitte på hver sin tue
    bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
    • partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

like glad

Betydning og bruk

Se: like
  1. glad i samme grad
    Eksempel
    • de ble like glade som oss
  2. uten engasjement eller interesse;
    Eksempel
    • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
Artikkelside

kysten er klar

Betydning og bruk

det er trygt;
det er ingen fare for å møte hindringer;
Se: kyst
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

  1. gjere trygg (1);
    Døme
    • tryggje vegen mot ras;
    • tryggje seg mot innbrot;
    • tryggje framtida si;
    • tryggje freden;
    • tryggje handelen
  2. setje av, skaffe, sikre (5)
    Døme
    • tryggje eigedomen for etterkomarane;
    • tryggje seg retten til noko
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside

vel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. det som er godt, makeleg, sunt eller trygt;
    Døme
    • tenkje berre på sitt eige vel
  2. Døme
    • det er møte i velet i kveld

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenkje på sitt eige ve og vel
Artikkelside

ro i land

Tyding og bruk

få i stand til slutt, etter ein viss innsats;
Sjå: ro
Døme
  • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
  • dei rodde arrangementet trygt i land
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. feste i jorda for rot på plante
    Døme
    • kveiten har djupt rotfeste
  2. i overført tyding: fast grunn, trygt grunnlag
    Døme
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

ror 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. styreinnretning på fartøy på vatn eller i fly
    Døme
    • ha roret;
    • stå til rors;
    • stå ved roret
  2. i overført tyding: leiande posisjon
    Døme
    • ho står trygt ved roret i partiet;
    • nestleiar tek over roret frå nyttår;
    • uansett kven som står bak roret, må planen bli gjennomført
Artikkelside

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. rund topp på marka;
    liten kuve
    Døme
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • setje seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Døme
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • lita tue kan velte stort lass
    sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
  • sitje på kvar si tue
    berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
    • aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

storme rundt

Tyding og bruk

vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt;
Sjå: storme
Døme
  • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
  • eg står trygt når det stormar rundt meg
Artikkelside