Bokmålsordboka
forvisse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvisse | forvisser | forvissa | har forvissa | forviss! |
| forvisset | har forvisset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvissa + substantiv | forvissa + substantiv | den/det forvissa + substantiv | forvissa + substantiv | forvissende |
| forvisset + substantiv | forvisset + substantiv | den/det forvissede + substantiv | forvissede + substantiv | |
| den/det forvissete + substantiv | forvissete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og viss (1Betydning og bruk
gjøre viss (1, 1) eller sikker (2)
Eksempel
- hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
- jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
- de forvisset seg om at alt var i orden