Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

trener

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk trainer

Betydning og bruk

  1. person som trener andre
    Eksempel
    • skitrener, svømmetrener
  2. apparat eller maskin brukt i opplæring
    Eksempel
    • et britisk firma skal utvikle den operasjonelle trenerenom ubåtsimulator

trene 1

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Betydning og bruk

bli treen, få konsistens som tre

trene 2

verb

Opphav

engelsk train; av latin trahere ‘trekke’

Betydning og bruk

  1. øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
    Eksempel
    • trene i slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • trene opp en evne
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trene seg opp til å huske detaljer

trenere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som trene (2

Betydning og bruk

trekke ut, somle med, forhale
Eksempel
  • trenere viktige avgjørelser med utenomsnakk

eks 2

adjektiv

Opphav

av eks-

Betydning og bruk

forhenværende, tidligere
Eksempel
  • som eks OL-vinner trener hun fremdeles hardt;
  • eks politibetjent Ola Olsen kan bli tiltalt for tjenesteforsømmelse

rikstrener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trener med det øverste ansvaret for en idrettsgren
Eksempel
  • rikstreneren i langrenn

oksygeninnhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innhold av oksygen i et stoff
Eksempel
  • en fjord med lavt oksygeninnhold;
  • de trener i luft med redusert oksygeninnhold

løfting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de trener med løfting av tunge vekter

landslagstrener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som trener et landslag (1)
Eksempel
  • hun er den nye landslagstreneren i fotball

hoppuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

konkurranse med flere hopprenn etter hverandre i løpet av en uke der det sammenlagte resultatet er avgjørende
Eksempel
  • de trener mye før hoppuka

Nynorskordboka 9 oppslagsord

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som ved;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
  3. om folk: vekse seg sterk;
    Døme
    • guten tek til å trene
  4. om lemer: dovne av

Faste uttrykk

  • trene til
    bli stiv

trene 2

trena

verb

Opphav

engelsk train

Tyding og bruk

  1. øve seg sjølv eller andre eller ein kroppsdel opp til større dugleik
    • trene i fotball, friidrett;
    • trene for noregsmeisterskapen;
    • trene på ski;
    • trene opp ei evne
  2. refleksivt:
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • han trenar jentelaget to gonger i veka

trenere

trenera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som trene (2

Tyding og bruk

dra, dryge ut, forhale, seinke;
somle med
Døme
  • trenere viktige avgjerder med utanomsnakk

lyfting 1, løfting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lyfte eller bli lyfta
    Døme
    • dei trener med lyfting av tunge vekter
  2. høg stemning;

landslagsspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar på eit landslag (1)
Døme
  • landslagsspelarane trener før handballkampen mot Tyskland

landslagstrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som trener eit landslag (1)
Døme
  • landslagstrenaren tek ut laget i morgon

kaloriforbruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbruk av kaloriar
Døme
  • dei trener så mykje at dei har eit veldig stort kaloriforbruk

karate

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk , av kara ‘open’ og te ‘hand’

Tyding og bruk

japansk kampsport utan våpen, med raske slag og spark
Døme
  • ho trener karate ein time i veka

coach

substantiv hankjønn

Uttale

kåotsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i idrett: person som trener og rettleier eit lag eller ein utøvar;
    trenar;
    lagleiar
    Døme
    • coach for A-laget
  2. person som rettleier og motiverer i karriereutvikling, livsmeistring eller liknande
    Døme
    • coach og konfliktløysar for næringslivet