Bokmålsordboka
trenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trenere | trenerer | trenerte | har trenert | trener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trenert + substantiv | trenert + substantiv | den/det trenerte + substantiv | trenerte + substantiv | trenerende |
Opphav
fra fransk; samme opprinnelse som trene (2Betydning og bruk
trekke ut, somle med, forhale
Eksempel
- trenere viktige avgjørelser med utenomsnakk