Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig, gjenstridig holdning
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • vise trass

trass 2

preposisjon

Betydning og bruk

(handle) selv med motstand, i uttrykk som

Faste uttrykk

  • trass i
    brukt sammen med en omstendighet for å uttrykke at noe skjer selv om en i utgangspunktet kunne vente noe annet;
    til tross for
    • trass i protester gikk forslaget gjennom
  • trass i alt
    likevel
    • trass i alt klarer han seg godt

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

være trassig
  • mest refleksivt:

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

fra fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Betydning og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevder at Gud er god og rettferdig trass i all lidelse og urett i verden

presse gjennom

Betydning og bruk

få gjennomført trass i motstand;
Se: presse
Eksempel
  • presse gjennom et forslag

trasse seg til

Betydning og bruk

oppnå (noe) ved trass;
Se: trasse

trass i

Betydning og bruk

til tross for, enda;
Se: trass

trass i alt

Betydning og bruk

likevel;
Se: trass

gjørs på

Betydning og bruk

gjøre med hensikt eller på trass;
Se: gjørs
Eksempel
  • han gjørs på å misforstå

tross 2

preposisjon

Opphav

av tysk trotz; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • tross all motgang gav han ikke opp

Faste uttrykk

  • tross alt
    likevel
    • han er tross alt fornøyd med bobilen sin

Nynorskordboka 48 oppslagsord

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

det å nekte å lyde;
motstand mot eit påbod;
Døme
  • vise trass;
  • gjere noko på trassgjere noko for å få fram viljen sin

trass 2

preposisjon

Opphav

same opphav som trass (1

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa eller imot det ein har rekna med:
Døme
  • trass mange vanskar heldt dei ruta

Faste uttrykk

  • trass alt
    likevel
    • trass alt er ho glad og fornøgd

trasse

trassa

verb

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

gjere motstand, syne trass (1;
vere trassig
Døme
  • trasse lova;
  • trasse fram viljen sin

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå med trass
    • trasse seg til å få snop

teodicé, teodice

substantiv hankjønn

Uttale

teodiseˊ

Opphav

frå fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-

Tyding og bruk

filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevdar at Gud er god og rettvis trass i all liding og urett i verda

løvetannbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som klarer seg godt i livet trass i svært dårlege oppvekstvilkår
Døme
  • eit løvetannbarn som ikkje lèt seg knekkje

sjølvmordarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som fører til sjølvmord;
Døme
  • gå på i sjølvmordarleg trass

mutisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand med manglande tale trass taleevne og språkforståing

Faste uttrykk

  • selektiv mutisme
    psykisk tilstand hos ein person som fører til at hen ikkje snakkar i visse sosiale situasjonar trass normale språkferdigheiter

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    Døme
    • gjerast som ein er glad
  2. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerstveks (fint) til;
    • osten står og gjerst
  3. Døme
    • vinteren gjerst kald

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko