Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

trå 4

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten, gå
    Eksempel
    • trå forsiktig på golvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå feil og vrikke ankelen
  2. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • trå over
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
Artikkelside

trå 5

verb

Opphav

norrønt þrá; av trå (2

Betydning og bruk

lengte heftig, begjære
Eksempel
  • makt og ære var ikke noe å trå etter
Artikkelside

trå 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trǫð; beslektet med tre (3

Betydning og bruk

hardtrampet plass, tråkk (1
Artikkelside

trå 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þrá; jamfør attrå (1

Betydning og bruk

heftig lengsel, begjær
Artikkelside

trå 3

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Betydning og bruk

  1. treg, usmidig
    Eksempel
    • det gikk trått med arbeidet
  2. Eksempel
    • trå(e) fleskebiter

Faste uttrykk

  • trått føre
    føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
    • snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trå til

Betydning og bruk

sette inn alle krefter;
Se: trå
Artikkelside

trå over

Betydning og bruk

trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen;
Se: trå
Artikkelside

trått føre

Betydning og bruk

føre som gir skiene dårlig glid;
Se: trå
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    • bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    • falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    • dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselsen eller lignende hos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn;
  • gi bånn gass

Faste uttrykk

  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

stige med foten, tre, trå;
trampe (stadig), trakke
Døme
  • trø varleg;
  • ikkje greie å trø på foten;
  • trø ikkje i graset!
  • trø i hælane på ein – følgje ideleg;
  • trø nokon på tærne – sjå tå (1, 1);
  • stå (nervøst) og trø;
  • trø inn el. ned gass(pedal)en;
  • trø rokken, belgen – halde i gang med trøing;
  • trø dansen – danse

Faste uttrykk

  • trø under seg
    òg: kue (noko(n)) brutalt
Artikkelside

trå 3

verb

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

gjerne vilje ha, ha hug på, hike, fyse, trakte, streve (etter);
Døme
  • trå etter ære, makt;
  • du skal ikkje trå etter eigedomen åt nesten din – det niande bodordet;
  • kyrne trår heim – stundar el. rømmer heim frå setra
Artikkelside

trå 4

verb

Opphav

same opphav som trø (3

Tyding og bruk

Døme
  • trå feil;
  • trå ein på tærne;
  • trå dansen – danse
Artikkelside

trå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

sterkt ynske (om å ha eller gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå;
Døme
  • ha (ei) trå etter (el. til) ære, makt, vinning;
  • ha trå heim att;
  • stette tråa si;
  • ha tråa si fram – få fram el. få igjennom ynsket sitt
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og trått – ofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
Artikkelside

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som verkar dårleg;
    • som adverb:
      • arbeidet går tregt
  2. som er vanskeleg å setje i rørsle;
  3. Døme
    • vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
Artikkelside

trakte

trakta

verb

Opphav

av lågtysk trachten; same opphav som traktere

Faste uttrykk

  • trakte etter
    trå etter;
    lengte etter;
    ynskje seg
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seint – for sakte;
    • ikkje vere sein om – vere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamnt og ofte
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 7