Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

togn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫgn

Tyding og bruk

det å teie;
Døme
  • det vart ei togn

togne

togna

verb

Opphav

norrønt togna; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

strekkje, tøye (seg), bli lengre

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

munntol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

roleg stund;

tausheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tystnad

trykkande, trykkjande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som trykkjer;
    særleg: tett, tung, lummer
    • trykkande vêr, luft, varme;
    • trykkande varmt
    • ei trykkande togn

tagnad

substantiv hankjønn

Opphav

sjå tagal

Tyding og bruk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla