Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift; av skrift (2

Betydning og bruk

hefte eller blad som kommer ut med jevne mellomrom (for eksempel hver uke eller måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • vitenskapelig tidsskrift;
  • fagtidsskrift
Artikkelside

temanummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utgave av tidsskrift eller lignende som tar for seg et bestemt tema
Eksempel
  • temanummer om sommerfugler
Artikkelside

rykke inn

Betydning og bruk

Se: rykke
  1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
  2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
    Eksempel
    • hæren rykket inn i landet;
    • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
    • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
Artikkelside

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som legges til
    Eksempel
    • mot et tillegg i prisen kan en få enkeltrom
  2. supplement til dokument, bokverk, tidsskrift eller lignende
    Eksempel
    • lovteksten med tillegg og kommentarer

Faste uttrykk

  • i tillegg
    • som noe ekstra;
      ved siden av
      • renter og omkostninger kommer i tillegg
    • dessuten, attpåtil
      • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig
  • i tillegg til
    ved siden av
    • ha mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet
Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    • få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    • flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    • reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    • fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt
Artikkelside

revy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. lettere teaterforestilling som består av dans, viser og sketsjer med aktuelt, satirisk innhold
  2. mønstring (2), særlig av militære avdelinger
  3. oversiktsprogram;
    Eksempel
    • økonomisk revy;
    • radioens månedlige litterære revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    bli gjenoppfrisket i minnet
    • livet hennes passerte revy
Artikkelside

vinkle

verb

Opphav

av vinkel

Betydning og bruk

  1. bruke vinkel (4) for å bringe noe i (rett) vinkel;
    merke av vinkler
    Eksempel
    • vinkle opp noe;
    • måle og vinkle
  2. presentere noe fra en viss synsvinkel, for eksempel ved å gi nyhetsreportasjer en bestemt form (etter interesser, formål, politiske synspunkter og annet)
    Eksempel
    • et tidsskrift som vinkler stoffet kritisk
Artikkelside

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Betydning og bruk

  1. det av en bestemt vare som produseres i løpet av ett år
    Eksempel
    • vin av god gammel årgang;
    • denne sykkelen er ikke av nyeste årgang
  2. del av en publikasjon (avis, tidsskrift eller lignende ) som kommer ut ett og samme år
    Eksempel
    • hun har alle årgangene av dette tidsskriftet
  3. Eksempel
    • skoleklassen for årgangen 2007
Artikkelside

særtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særskilt avtrykk av artikkel fra et tidsskrift, festskrift eller lignende
Artikkelside

sportsredaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redaksjon som arbeider med saker om sport i en avis, et radio- eller tv-program, et tidsskrift eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

tidsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Tyding og bruk

publikasjon (oftast i hefteform) som kjem ut med jamne mellomrom, og som i regelen har innhald frå eit enkelt fag eller interesseområde
Døme
  • allment, litterært, vitskapleg tidsskrift
Artikkelside

temanummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utgåve av tidsskrift eller liknande som tek føre seg eit særskilt tema
Døme
  • temanummer om ordbøker
Artikkelside

rykkje inn

Tyding og bruk

Sjå: rykkje
  1. få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
  2. flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
    Døme
    • troppane rykte inn i byen;
    • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
    • i juli rykte sportsfiskarane inn
Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside

kvartalsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Tyding og bruk

tidsskrift som kjem ut fire gonger i året
Artikkelside

revy

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk revue ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
  2. mønstring (2), særleg av militære avdelingar
  3. oversynsprogram;
    Døme
    • økonomisk revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy
Artikkelside

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal
Artikkelside

fagblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsskrift for eit særskilt fag eller yrke
Artikkelside

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte (1, 3) i avis eller tidsskrift
Artikkelside
Side 1 av 4