Bokmålsordboka
årgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en årgang | årgangen | årganger | årgangene |
Opphav
trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’Betydning og bruk
- det av en bestemt vare som produseres i løpet av ett år
Eksempel
- vin av god gammel årgang;
- denne sykkelen er ikke av nyeste årgang
- del av en publikasjon (avis, tidsskrift eller lignende ) som kommer ut ett og samme år
Eksempel
- hun har alle årgangene av dette tidsskriftet
Eksempel
- skoleklassen for årgangen 2007