Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang

oppklaringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær vaktrunde for å undersøke terreng, fiendtlig stilling eller lignende

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser

planering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å planere
Eksempel
  • planering av kupert terreng

pass 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

trang (farbar) kløft eller senkning i et fjellparti;
dypt skar;
fjellovergang i vanskelig terreng

motocross

substantiv intetkjønn

Uttale

moˊtokrås

Opphav

førsteleddet av fransk moto ‘motorsykkel’; etterleddet av engelsk cross-country ‘i terreng, utenfor vei’

Betydning og bruk

terrengløp for motorsykler

krater 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘skål, bolle’

Betydning og bruk

  1. traktformet vulkanåpning
  2. skålformet fordypning i terreng, dannet for eksempel ved bombe- eller meteorittnedslag

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

lettgått

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å gå
Eksempel
  • en tur i lettgått terreng

myrlendt

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • de gikk gjennom myrlendt terreng

Nynorskordboka 56 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si

oppklaringspatrulje, oppklåringspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær vaktrunde for å undersøkje terreng, fiendsleg stilling eller liknande

oppstiging 2, oppstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg eller terreng som ein følgjer når ein går opp på eit fjell eller liknande
Døme
  • oppstiginga var frykteleg bratt

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

pass 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk og tysk; frå latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

trong (farande) fjellkløft;
djupt skar;
fjellovergang i vanskeleg terreng

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

av -vinn

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene

motocross

substantiv inkjekjønn

Uttale

moˊtokrås

Opphav

førsteleddet av fransk av moto ‘motorsykkel’; etterleddet av engelsk cross-country ‘i terreng, utanfor veg’

Tyding og bruk

terrengløp for motorsyklar

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

myrlende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

myrete område;
sumpete terreng

krater 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘skål, bolle’

Tyding og bruk

  1. trektforma vulkanmunning
  2. skålforma søkk i terreng, danna til dømes ved bombe- eller meteorittnedslag