Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
459 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen i en helhet slik at de gir mening, for eksempel i en bok, en artikkel eller en e-post;
    sammenhengende mengde av skrevne ord
    Eksempel
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • teksten er uleselig flere steder;
    • skriv en kort tekst om prosjektet
  2. ord til en melodi
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. utdrag fra Bibelen eller bibelsted som utgangspunkt for en preken
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes
  4. oversettelse eller gjengivelse av tale i et fjernsynsprogram, en film eller lignende, som blir vist nederst på skjermen;
    til forskjell fra dubbing
  5. i typografi: stor skriftstørrelse;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • holde seg til teksten
    holde seg til temaet som var planlagt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

tekste

verb

Betydning og bruk

  1. sette tekst til film, fjernsynsprogram eller lignende
    Eksempel
    • programmet er tekstet for hørselshemmede;
    • filmen er tekstet på norsk
  2. sende melding til noen med SMS (1);
    Eksempel
    • de tekstet til hverandre hele kvelden
  3. i teater og musikk: uttale tekst tydelig
Artikkelside

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘overblikk’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. sammendrag (1) av innholdet i en bok, en film eller lignende
  2. tekstutgave der flere varianter av samme tekst, eller tekster som ligner hverandre, er oppstilt i prarallelle spalter, for eksempel en utgave av de tre første evangeliene;
    jamfør synoptiker
Artikkelside

tunglest

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å lese;
motsatt lettlest
Eksempel
  • en tunglest tekst;
  • tungleste bøker
Artikkelside

uthevelse

substantiv hankjønn

utheving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å markere tekst (typografisk) slik at den blir tydeligere
Eksempel
  • uthevelser i løpende tekst
Artikkelside

utheve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen uthever seg med suveren pris
  2. framheve sekvens i tekst ved for eksempel kursiv eller fete typer
    Eksempel
    • retten uthever «særlig gode grunner» i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • spørsmålene er i uthevet tekst
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons;
    Eksempel
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser
Artikkelside

rød strek

Betydning og bruk

Se: rød, strek
  1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
    Eksempel
    • få mange røde streker
  2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
    Eksempel
    • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opprinnelig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren;
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • smykke seg med en fin tittel;
    • ha tittelen ingeniør;
    • en beskyttet tittel
  3. betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
    Eksempel
    • forsvare en tittel
Artikkelside

tekstutdrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utdrag eller utvalg fra en lengre tekst
Eksempel
  • elevene leste tekstutdrag fra Odysseen
Artikkelside

Nynorskordboka 236 oppslagsord

tekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Tyding og bruk

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Døme
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Døme
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

takast

verb

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. ta i kvarandre;
    jamfør handtakast
  2. slåst, kivast, røynast
    Døme
    • dei har tekest om det lenge
Artikkelside

tekkjast, tekkast

verb

Opphav

norrønt þekkjast

Tyding og bruk

(prøve å) gjere til lags;
gjere noko til glede for
Døme
  • tekkjast læraren
Artikkelside

tekste

teksta

verb

Tyding og bruk

  1. setje tekst til film, fjernsynsprogram eller liknande
    Døme
    • fjernsynsprogrammet er teksta for høyrselshemma
  2. sende melding til nokon med SMS (1);
    Døme
    • eg har berre teksta med seljaren
  3. i teater og musikk: uttale tekst tydeleg
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. stykke av eng som ein slår på éin gong
  4. i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  5. del av tekst på avis- eller bokside;
    Døme
    • ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samsyn’, jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. samandrag (1) av innhaldet i ei bok, ein film eller liknande
  2. tekstutgåve der fleire variantar av same tekst, eller tekstar som liknar kvarandre, er oppstilte i parallelle spalter, til dømes ei utgåve av dei tre første evangelia;
    jamfør synoptikar
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. som bryt konvensjonar;
    Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg
Artikkelside

klisjé, klisje

substantiv hankjønn

Uttale

klisjeˊ

Opphav

frå fransk; jamfør klisjere

Tyding og bruk

  1. metallplate til å prente av bilete eller tekst med
  2. utbrukt, stivna seiemåte
    Døme
    • nytte mange klisjear
  3. stereotypt og føreseieleg handlingsforløp
    Døme
    • filmen er full av klisjear
Artikkelside

språkvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

korrektur (1) for å rette feil og dårleg språk
Døme
  • språkvask av ein tekst
Artikkelside