Avansert søk

435 treff

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til tekstenemnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem

tekste

verb

Betydning og bruk

sette tekst til en film, et fjernsynsprogram eller bilde
Eksempel
  • programmet er tekstet for hørselssvekkede

skrive om

Betydning og bruk

endre og forbedre en tekst;
Se: skrive

rykke inn

Betydning og bruk

Se: rykke
  1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
  2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
    Eksempel
    • hæren rykket inn i landet;
    • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
    • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene

klippe ut

Betydning og bruk

ta ut tekst eller bilde for å samle på det eller bruke det;
Se: klippe
Eksempel
  • klippe ut en avisartikkel;
  • bildene på veggen er klippet ut fra et magasin

lese en teksten

Betydning og bruk

irettesette noen;
Se: tekst

skriveprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dataprogram brukt til å redigere tekst i

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

selvutleverende, sjølutleverende

adjektiv

Betydning og bruk

som avslører eller blottlegger en selv
Eksempel
  • en selvutleverende tekst

skrivebordsskuff

substantiv hankjønn

skrivebordsskuffe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skuff i skrivebord til å oppbevare skrivesaker og dokumenter i
  2. tenkt sted der en sak, idé, rapport, tekst eller lignende legges eller tas fram fra, avhengig av interesse
    Eksempel
    • forskningsrapporten havnet i skrivebordsskuffen

Faste uttrykk

  • skrive for skrivebordsskuffen
    skrive litterære tekster uten å ha til hensikt å få dem utgitt

Nynorskordboka 226 oppslagsord

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

tekst 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av -tekt

Tyding og bruk

lense for tømmer

takast

verb

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. ta i kvarandre;
    jamfør handtakast
  2. slåst, kivast, røynast
    Døme
    • dei har tekest om det lenge

tekkast, tekkjast

verb

Opphav

norrønt þekkjast av þekkja ‘forstå, glede nokon’

Tyding og bruk

  1. (prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
    Døme
    • tekkjast læraren
  2. ta til takke, seie ja takk til

tekste

teksta

verb

Tyding og bruk

setje tekst (1, 1) til (film eller liknande)
Døme
  • fjernsynsprogrammet er teksta for høyrslesvekte

rykkje inn

Tyding og bruk

Sjå: rykkje
  1. få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
  2. flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
    jamfør innrykk (2)
  3. flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
    Døme
    • troppane rykte inn i byen;
    • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
    • i juli rykte sportsfiskarane inn

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    • tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    • løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

overskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. (karakteriserande) tittel over ein tekst
    Døme
    • lese berre overskriftene i avisa
  2. kort innleiing til innslag i nyhendesending i radio eller fjernsyn

dokument

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Tyding og bruk

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Døme
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram