Bokmålsordboka
tatovere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tatovere | tatoverer | tatoverte | har tatovert | tatover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tatovert + substantiv | tatovert + substantiv | den/det tatoverte + substantiv | tatoverte + substantiv | tatoverende |
Opphav
gjennom tysk tätowieren; fra engelsk tattoo, av polynesisk tatau ‘tegn, maleri, tegning’Betydning og bruk
lage tegninger, tekst eller lignende i hud med å prikke fargestoff inn i huden med et spisst redskap
Eksempel
- tatovere en rose på armen;
- tatovere et hjerte på leggen
Faste uttrykk
- tatovere segfå eller ta en tatovering
- hun har tatovert seg;
- du kan tatovere deg på ryggen