Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk og tysk; jamfør -logi

Betydning og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåter i håndverk, industri og lignende
  2. samling av tekniske hjelpemidler og vitenskapelige metoder en bruker for å oppnå bestemte mål
    Eksempel
    • moderne teknologi
  3. metoder og redskaper en tar i bruk i teknologi (2)
    Eksempel
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

umoden

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er fullt utviklet;
    Eksempel
    • umodne pærer;
    • umoden teknologi
  2. som framstår uerfaren og underutviklet;
    Eksempel
    • et umodent ungt menneske;
    • det er noe umodent over hans første romaner;
    • ikke vær så umoden!
    • brukt som adverb:
      • te seg umodent
Artikkelside

smarthus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bolig utstyrt med elektronisk teknologi, som for eksempel kan styres fra en smarttelefon;
jamfør smart (3)
Artikkelside

teknologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder teknologi
Eksempel
  • den teknologiske utviklingen åpner for nye muligheter
Artikkelside

tekno-

prefiks

Opphav

fra gresk, av teknikk

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi
Artikkelside

science fiction

substantiv ubøyelig

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

fra engelsk ‘vitenskapsdiktning’, sisteleddet samme opprinnelse som fiksjon

Betydning og bruk

  1. samlebetegnelse på litteratur og film som skildrer en visjon av framtiden, ofte knyttet til ny eller spekulativ teknologi;
  2. (urealistisk) framtidsvisjon;
    Eksempel
    • å dyrke fram nye organ er foreløpig bare science fiction
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

slå an

Betydning og bruk

bli populær;
fenge;
Se: slå
Eksempel
  • teknologi som slår an
Artikkelside

digital

adjektiv

Opphav

av engelsk digit ‘tall, desimal, siffer’; opprinnelig av latin digitus ‘finger’

Betydning og bruk

  1. som gjelder tall eller et sett av andre diskrete (2 tegn;
    til forskjell fra analog (1, 2)
    Eksempel
    • digitale signaler;
    • digital teknologi;
    • et digitalt kamera
    • brukt som adverb
      • lagre bildene digitalt
  2. som gjør bruk av eller er knyttet til digitale data og datateknologi
    Eksempel
    • digital kompetanse;
    • digitale tjenester;
    • digital undervisning;
    • digitale medier;
    • ha både fysiske og digitale møter;
    • skape digitale møteplasser

Faste uttrykk

  • digitale data
    data som gjengir fysiske størrelser med diskrete tegn, oftest siffer
Artikkelside

undervannsteknologi, undervassteknologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknologi utviklet i forbindelse med oljeutvinning på havbunnen
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og tysk; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåtar i handverk, industri og liknande
  2. samling av tekniske hjelpemiddel og vitskaplege metodar ein nyttar for å oppnå visse mål
    Døme
    • moderne teknologi
  3. metodar og reiskapar ein tek i bruk i teknologi (2)
    Døme
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

smarthus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bustad utstyrt med elektronisk teknologi, som til dømes kan styrast frå ein smarttelefon;
jamfør smart (3)
Artikkelside

tukling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tukle (1) med noe
    Døme
    • speledåsen vart øydelagd av all tuklinga
  2. det å forandre noko ein ikkje bør;
    Døme
    • tukling med naturen;
    • moderne teknologi gjer tukling med gener mogleg;
    • utidig tukling med språket
  3. seksuell handling
    Døme
    • bli skulda for tukling med mindreårige
Artikkelside

teknologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld teknologi
Døme
  • den teknologiske framgangen har vore enorm
Artikkelside

tekno-

prefiks

Opphav

frå gresk; av teknikk

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi
Artikkelside

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

frå engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

  1. samlenemning for litteratur og film som skildrar ein visjon av framtida, ofte knytt til ny eller spekulativ teknologi;
    Døme
    • ho elskar fantasy og science fiction
  2. (urealistisk) framtidsvisjon;
    Døme
    • flygande bilar er framleis berre science fiction
Artikkelside

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

  1. svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
    Døme
    • linerla vippar med stjerten;
    • sitje og vippe med foten over kneet
  2. i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
    vakle
    Døme
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
  3. flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Døme
    • bilen vippa rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    Døme
    • vippe sauen rundt på ryggen
  5. sende noko av garde med éi rask rørsle
    Døme
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon døyr
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside

grøn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; samanheng med gro (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
    Døme
    • grønt gras;
    • grøne enger;
    • ei grøn jakke;
    • den grøne øya
  2. med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
    Døme
    • bli grøn av kvalme;
    • bli grøn av sinne
  3. Døme
    • grøne bær;
    • sylte grøne tomatar
  4. om folk: urøynd, ung
    Døme
    • han er for grøn til denne stillinga;
    • i min grøne ungdom
  5. med mål om å verne om natur og klima;
    miljøvenleg
    Døme
    • grøne politikarar;
    • grøne verdiar;
    • satse på grøne arbeidsplassar

Faste uttrykk

  • ergre seg grøn
    ergre seg fælt
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • grøn av misunning
    svært misunneleg
  • grøn bølgje
    • samordna lysregulering slik at ein får grønt lys (1) i fleire kryss på rad
    • politisk straumdrag som legg vekt på grøn (5) politikk
  • grøn energi
  • grøn lunge
    grøntområde
    • folk treng grøne lunger å gå tur i
  • grøn mann
    lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
    • kome seg over vegen medan det er grøn mann
  • grøn revolusjon
    • det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
      • den grøne revolusjonen i Asia
    • gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning;
      grønt skifte
      • byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • i det grøne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
Artikkelside

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside