Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar flertall, opprinnelig av tata, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, fra gresk Tartaros ‘helvete’

Betydning og bruk

person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan
Artikkelside

turkotatarisk 2

adjektiv

Opphav

av turko-; siste ledd av tartar

Betydning og bruk

som gjelder tyrkisktalende folkegrupper i det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. i dag: person som hører til en (omreisende) folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
  2. før (også nedsettende): person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av håndverk, småhandel og til dels tigging;
    Eksempel
    • taterne kom til bygda i et langt følge
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar fleirtal, opphavleg av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme; frå gresk Tartaros ‘helvete’

Tyding og bruk

person som høyrer til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan
Artikkelside

tart

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tartr

Tyding og bruk

liten laks
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje
Artikkelside