Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

syde

verb

Opphav

norrønt sjóða

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva sydet og kokte nede i gjelet
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en sydende kjele;
    • sydende begjær
Artikkelside

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

prim 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

eldre brim, trolig av en rot med betydning ‘syde, koke’

Betydning og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløte
Eksempel
  • en brødskive med prim
Artikkelside

forvelle

verb

Opphav

av gammeldansk wælle ‘være klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strømme’; av for- (2

Betydning og bruk

gi et oppkok i vann som siden blir slått ut
Eksempel
  • forvelle grønnsaker
  • brukt som adjektiv
    • forvellede gresskar;
    • soppen kan fryses forvellet
Artikkelside

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. syde, bruse
    Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

syde

syda

verb

Opphav

norrønt sjóða

Tyding og bruk

  1. vere i ein kokande tilstand;
    vere ved å koke;
    Døme
    • det var så heitt at det saud
  2. gje frå seg ein susande eller fresande lyd som når noko koker;
    Døme
    • det syd for øyra;
    • myggen surra og saud
  3. Døme
    • syde mjølk
  4. renne i veg;
    springe snøgt
    Døme
    • ho saud av
Artikkelside

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

prim 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

eldre brim, truleg av ei rot med tyding ‘syde, koke’

Tyding og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløyte
Døme
  • ferskt brød med prim
Artikkelside

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (1);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvørde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. syde, bruse
    Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside

tuse

tusa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysje

Tyding og bruk

kviskre, snakke lågt
Døme
  • tuse i øyra på ein
Artikkelside

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. hete, varme opp seint
  2. bløyte med råsken varme
    Døme
    • søye ei vidje
  4. vere slakk, lat, likesæl
Artikkelside

suse

susa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage ein veikt brusande eller kvesande lyd;
    Døme
    • det susar og blæs;
    • fossen susa og brusa;
    • kjelen stod og susa på omnen;
    • det susa for øyra
  2. fare snøgt
    Døme
    • bilane susa forbi;
    • snøballane susa gjennom lufta;
    • det gjekk så det susa
    • i presens partisipp:
      • kome i susande fart
  3. leve i sus og dus;
    Døme
    • suse og drikke
Artikkelside

su 2

substantiv hokjønn

Opphav

av syde

Tyding og bruk

båregang på stranda;
Artikkelside
Side 1 av 2