Bokmålsordboka
forvelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvelle | forveller | forvella | har forvella | forvell! |
| forvellet | har forvellet | |||
| forvelte | har forvelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvella + substantiv | forvella + substantiv | den/det forvella + substantiv | forvella + substantiv | forvellende |
| forvellet + substantiv | forvellet + substantiv | den/det forvellede + substantiv | forvellede + substantiv | |
| den/det forvellete + substantiv | forvellete + substantiv | |||
| forvelt + substantiv | forvelt + substantiv | den/det forvelte + substantiv | forvelte + substantiv | |
Opphav
av gammeldansk wælle ‘være klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strømme’; av for- (2Betydning og bruk
gi et oppkok i vann som siden blir slått ut
Eksempel
- forvelle grønnsaker
- brukt som adjektiv
- forvellede gresskar;
- soppen kan fryses forvellet