Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

feste, lage eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • sy på en bot;
  • sy fast en knapp;
  • sy sammen en flenge i jakka;
  • sy skjorter;
  • sy på maskin;
  • sy sko;
  • få sydd seg en bukse;
  • sy om, inn, ut en kjole;
  • kuttet i pannen måtte sys;
  • hun måtte sy fire sting i fingeren;
  • sy sammen budsjettet – gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside

gjenstå

verb

Betydning og bruk

være igjen;
mangle
Eksempel
  • nå gjenstår det bare å sy i knapper;
  • det verste gjenstod;
  • det gjenstår å se hva som skjer
Artikkelside

kaste over

Betydning og bruk

sy rundt kanten med kastesting;
Sjå: kaste
Artikkelside

mens 2

subjunksjon

Opphav

samme opprinnelse som norrønt meðan ‘med det at’; opprinnelig med (2

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig;
    på den tid, samtidig som;
    så lenge som
    Eksempel
    • mens du har ligget på sofaen, har jeg vasket opp
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en (mer eller mindre skarp) motsetning
    Eksempel
    • den ene mannen kjente han, mens han ikke hadde truffet de to andre;
    • han er lys, mens hun er mørk;
    • hun liker å sy, mens søsteren foretrekker å lese
Artikkelside

usannsynlig

adjektiv

Uttale

som adv -syˊn-

Betydning og bruk

  1. utrolig, ikke sannsynlig
    Eksempel
    • det lyder helt usannsynlig
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • en usannsynlig gjerrig person
Artikkelside

søm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; beslektet med sy

Betydning og bruk

  1. det å sy
    Eksempel
    • drive med søm;
    • lære søm
  2. sammenhengende rekke av sting
    Eksempel
    • buksa gikk opp i sømmen
  3. plagg eller tøy som en syr på
    Eksempel
    • hun la fra seg sømmen et øyeblikk
  4. linje mellom sammenføyninger
    Eksempel
    • sømmer i hodeskallen;
    • rør uten sømmer

Faste uttrykk

  • gå etter i sømmene
    granske kritisk
Artikkelside

oppsydd

adjektiv

Opphav

av sy

Betydning og bruk

som er sydd ferdig;
Eksempel
  • en stabel oppsydde bukser
Artikkelside

laske 2

verb

Opphav

jamfør lavtysk laschen og svensk laska

Betydning og bruk

  1. sy sammen lærstykker
    Eksempel
    • laske en støvel
  2. skjøte med lask (3)
    Eksempel
    • laske sammen
Artikkelside

su 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt súð, av sy

Betydning og bruk

sted der to bord i båtside eller vegg ligger inntil hverandre
Artikkelside

neie 3

verb

Opphav

av nederlandsk naaien, opprinnelig ‘sy sammen’

Betydning og bruk

feste midlertidig
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

binde saman, feste med nål og tråd;
Døme
  • sy skjorte;
  • sy sko;
  • få sydd seg ei bukse;
  • sy fast ein knapp;
  • sy inn, om, ut ein kjole;
  • sy på maskin;
  • sy saman ei flengje i jakka;
  • kuttet i panna måtte syast;
  • sitje og sy
Artikkelside

lese seg til

Tyding og bruk

lære noko ved å lese;
Sjå: lese
Døme
  • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
Artikkelside

kaste over

Tyding og bruk

sy rundt kanten med kastesting;
Sjå: kaste
Artikkelside

psyko-

prefiks

Uttale

syˊko-, saiˊko-

Opphav

av gresk psykhe ‘sjel’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld sjela eller psyken;
Artikkelside

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk; psyˊkisk

Tyding og bruk

som gjeld sjelelivet;
til skilnad frå fysisk (4)
Døme
  • han var heilt knekt, både fysisk og psykisk;
  • ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press;
  • dei har psykiske lidingar
Artikkelside

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

frå engelsk psycho

Tyding og bruk

Døme
  • eg møtte han psykoen som bur i naboleilegheita
Artikkelside

nåtle

nåtla

verb

Opphav

av tysk nadeln, av Nadel ‘nål’

Tyding og bruk

sy saman delane av overlêret på sko for hand
Artikkelside

faldesting

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sting (2, 1) brukt mellom anna til å sy opp ein fald (2) med
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

hurpe 2

hurpa

verb

Tyding og bruk

  1. sy lausleg;
    Døme
    • hurpe i hop strømpene på hælen
  2. slurve, sjaske (2)
Artikkelside
Side 1 av 9