Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

oppsvulming, forstørrelse av organer eller organdeler
Eksempel
  • godartet, ondartet svulst;
  • svulst på hjernen

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Betydning og bruk

  1. den delen av sentralnervesystemet som ligger i hodeskallen
    Eksempel
    • få svulst på hjernen
  2. Eksempel
    • ha en klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. idéskaper, planlegger
    Eksempel
    • hjernen bak en plan
  4. person med hensyn til intelligens
    Eksempel
    • landets skarpeste hjerner
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Eksempel
    • maskinens hjerne

Faste uttrykk

  • både hjerte og hjerne
    både følelse og forstand
  • få på hjernen
    bli altfor opptatt av

papillom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

godartet, vortelignende svulst i hud eller på slimhinne

godartet, godarta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke gjør skade;
ufarlig;
motsatt ondartet
Eksempel
  • en godartet svulst

lupus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin ‘byll, svulst’; fra latin ‘ulv’

Betydning og bruk

revmatisk sykdom i bindevevet

xantom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk xantos ‘gul’ og -oma, -omatos, som betegner sykdom, særlig ved svulster

Betydning og bruk

ufarlig gul svulst i huden

sarkom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av sarx ‘kjøtt’

Betydning og bruk

ondartet svulst som vokser ut av bindevev

onkologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av onkos ‘svulst’ og -logi; jamfør -logi

Betydning og bruk

vitenskap om kreft og kreftsykdommer

ganglie

substantiv hankjønn eller intetkjønn

ganglion

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk ganglion ‘svulst, knute’

Betydning og bruk

  1. samling av nerveceller innenfor eller utenfor sentralnervesystemet;
  2. væskefylt oppsvulming ved ledd eller sene

ondartet, ondarta

adjektiv

Betydning og bruk

som er skadelig;
farlig;
motsatt godartet
Eksempel
  • en ondartet svulst

Nynorskordboka 19 oppslagsord

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

oppsvelling, auking av organ eller organdelar
Døme
  • godarta svulstsvulst som veks seint og utan å spreie seg til andre stader i kroppen

Faste uttrykk

  • vondarta svulst
    svulst som oftast veks snøgt og uregelrett og spreier seg

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Tyding og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen;
    Døme
    • få svulst på hjernen
  2. Døme
    • ha ein klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. Døme
    • hjernen bak det heile
  4. person med omsyn til intelligens
    Døme
    • skarpaste hjernane i landet
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Døme
    • hjernen i maskinen

Faste uttrykk

  • både hjarte og hjerne
    både kjensler og forstand
  • få på hjernen
    bli sterkt oppteken av

papillom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godarta, vorteliknande svulst i hud eller på slimhinne

tuberose

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tuber ‘svulst’, etter den knollete lauken

Tyding og bruk

stor, tropisk plante av narsissfamilien med velluktande blomstrar;
Polianthes tuberosa

kreftsvulst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svulst av kreftceller
Døme
  • fjerne ein kreftsvulst

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling, tilstand’; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. spreiing av ein sjukdom frå eit organ til eit anna
  2. (kreft)svulst som har spreidd seg til ein ny stad

prostata

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘som står framfor’

Tyding og bruk

  1. betennelse eller svulst i blærehalskjertelen

xantom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk xanthos ‘gul’ og -oma, -omatos ‘svulst’

Tyding og bruk

ufarleg, gul knute eller svulst av kolesterol i huda

lupus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin ‘byll, svulst’; frå latin ‘ulv’

Tyding og bruk

revmatisk sjukdom i bindevevet

kompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komprimere

Tyding og bruk

  1. det å presse eller bli pressa saman
    Døme
    • høg kompresjon
  2. samanpressing av gass eller damp, til dømes i sylinderen i ein forbrenningsmotor
    Døme
    • motoren har god kompresjon;
    • måle kompresjonen
  3. samanklemming av sår, til dømes ved forbinding
  4. trykk av svulst, væske eller liknande på organ som ligg nær