Bokmålsordboka
tuberkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tuberkel | tuberkelen | tuberkler | tuberklene |
Opphav
latin tuberculum, diminutiv av tuber ‘svulst’Betydning og bruk
liten knute i organ, dannet av tuberkelbasiller