Nynorskordboka
tuberkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tuberkel | tuberkelen | tuberklar | tuberklane |
Opphav
latin tuberculum, diminutiv av tuber ‘svulst’Tyding og bruk
liten knute i kroppsvev, danna av tuberkelbasillar