Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sveiv 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sveif ‘svømmefot (på sel)'

Betydning og bruk

  1. håndtak til å dreie noe rundt med
    Eksempel
    • sveiva på slipesteinen
  2. Eksempel
    • selen har sveiver

sveiv 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å svinge eller dreie rundt;
Eksempel
  • gjøre en sveiv med armen

sveive

verb

Opphav

av sveiv (1

Betydning og bruk

  1. sette i (roterende) bevegelse med en sveiv (1
    Eksempel
    • sveive en slipestein;
    • han sveiver ned bilvinduet
  2. veive, vifte, svinge
    Eksempel
    • sveive med armene
  3. Eksempel
    • sveive hit og dit

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. dreie seg, svinge
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive (rundt);
    • takk, det sviver og gårdet rusler og går
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. Eksempel
    • gå og svive
  4. Eksempel
    • svive for ensveve, stå (vagt) for en

lire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk; samme opprinnelse som lyre (1

Betydning og bruk

  1. musikkinstrument med strenger som settes i sving av et hjul med sveiv

lirekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

et slags lite orgel på hjul som spiller melodier når en dreier på en sveiv

kobbesveiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hjulvisp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøkkenredskap som har en sveiv som driver to visper via et tannhjul

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med love (1

Betydning og bruk

bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;

veiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med
Døme
  • sveiva på ein slipestein

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar

sveive

sveiva

verb

Opphav

av sveiv (1

Tyding og bruk

  1. setje i (roterande) rørsle med ei sveiv (1
    Døme
    • sveive separatoren;
    • ho sveiver opp bilvindauget
  2. veive, vifte, svinge
    Døme
    • sveive med armane
  3. Døme
    • sveive hit og dit

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og gårdet ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse

hjulvisp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap som har ei sveiv som driv to vispar via eit tannhjul

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. (rettvinkla) utbøying på veivaksling

kobbesveiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk