Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

strykeinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strengeinstrument som strykes med bue
Artikkelside

ponticello

substantiv hankjønn

Uttale

pontiselˊlo, pontisjelˊlo; pontitsjelˊlo

Opphav

fra italiensk ‘lita bru’

Betydning og bruk

stol (5) på strykeinstrument
Artikkelside

pizzicato 2

adverb

Uttale

pitsikaˊto

Opphav

av italiensk pizzicare ‘knipse’

Betydning og bruk

i musikk: spilt ved å kneppe på strengene på et strykeinstrument i stedet for å bruke buen
Artikkelside

kontrabass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største og dypeste strykeinstrument i et orkester
Artikkelside

gambe

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for italiensk viola da gamba ‘beinfiolin’; jamfør bratsj

Betydning og bruk

  1. cellolignende strykeinstrument
  2. orgelstemme med klang som fra gambe (1)
Artikkelside

flageolett-tone, flageolettone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fløytelignende tone fra strykeinstrument
Artikkelside

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk, av latin tremor ‘skjelving’; jamfør tremulere

Betydning og bruk

  1. i musikk svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd
  2. tone frambrakt ved tremolo (1)
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  5. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

stryker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (musiker som spiller) strykeinstrument
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for døren – tvinge en til et valg;
    • falle mellom to stoler – passe verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule, fortie noe
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

strykeinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strengeinstrument der tonen kjem fram med at ein stryk bogen over strengene
Artikkelside

ponticello

substantiv hankjønn

Uttale

pontiselˊlo, pontisjelˊlo; pontitsjelˊlo

Opphav

frå italiensk ‘lita bru’

Tyding og bruk

stol (5) på strykeinstrument
Artikkelside

pizzicato 2

adverb

Uttale

pitsikaˊto

Opphav

av italiensk pizzicare ‘knipse’

Tyding og bruk

i musikk: spela ved å kneppe på strengene på eit strykeinstrument i staden for å bruke bogen
Artikkelside

lire 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk; same opphav som lyre (1

Tyding og bruk

  1. strykeinstrument med strenger som blir sette i svingingar av eit hjul med handsveiv
Artikkelside

kontrabass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

største og djupaste strykeinstrument i eit orkester;
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolar – òg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døra – òg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke under stolen
    teie med (noko), løyne(noko)
Artikkelside

gigje, gige

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gígja, frå lågtysk; truleg samanheng med geie og gigle

Tyding og bruk

  1. mellomaldersk strykeinstrument med 2-3 strenger
Artikkelside

gambe

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for italiensk viola da gamba ‘fotfiolin’; jamfør bratsj

Tyding og bruk

  1. celloliknande strykeinstrument
  2. orgelstemme med klang som frå gambe (1)
Artikkelside

flageolett-tone, flageolettone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fløyteliknande tone frå strykeinstrument
Artikkelside

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk ‘skjelving’; opphavleg av latin tremere ‘skjelve’

Tyding og bruk

forkorta trem.
  1. i musikk: snøgg oppattaking av ein tone (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
  2. tone laga med tremolo (1)
Artikkelside
Side 1 av 3