Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stile

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • søknaden stiles til departementet;
  • stile høyt – ha høye mål

Faste uttrykk

  • stile mot
    ha som mål, arbeide mot
Artikkelside

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

oransje 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk arancia, omdannet etter arabisk; fra persisk

Betydning og bruk

oransje (2 farge eller fargestoff
Eksempel
  • de stilte på tribunen i oransje og blått
Artikkelside

liberal teologi

Betydning og bruk

protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-tallet som stilte seg kritisk til kirkens lære og ville gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker;
Artikkelside

liberal

adjektiv

Opphav

fra latin , av liber ‘fri’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en liberal lov;
    • de har et liberalt syn på hasj
  2. som er tilhenger av politisk eller økonomisk liberalisme (2)
    Eksempel
    • et liberalt parti;
    • et liberalt demokrati

Faste uttrykk

  • liberal teologi
    protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-tallet som stilte seg kritisk til kirkens lære og ville gjøre kristendommen akseptabel for moderne mennesker
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt bróðir, samme opprinnelse som latin frater; av gresk phrater

Betydning og bruk

  1. uhøytidelig, godslig betegnelse for bror (1)
    Eksempel
    • være med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er del av et (åndelig) fellesskap basert på felles interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
    Eksempel
    • en broder i ånden
  3. medlem av munkeorden;
    Eksempel
    • broder Edvin;
    • en dominikansk broder
Artikkelside

løper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Betydning og bruk

  1. person eller dyr som driver med løping;
    person som konkurrerer i løp (2)
    Eksempel
    • gasellen er en god løper;
    • 90 løpere stilte til start
  3. sjakkbrikke som en flytter diagonalt
    Eksempel
    • ofre en løper
  4. smal, avlang duk eller matte
    Eksempel
    • legge en løper på bordet

Faste uttrykk

  • rød løper
    lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
    • rulle ut den røde løperen for kongen
Artikkelside

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, fra latin discernere ‘atskille, skille mellom’; jamfør diskret (2

Betydning og bruk

  1. som vet å holde på en hemmelighet;
    Eksempel
    • et diskré vink;
    • hun var diskré og stilte ikke flere spørsmål
    • brukt som adverb
      • holde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempet, moderat
    Eksempel
    • en diskré parfyme;
    • diskré farger;
    • diskré belysning
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha i tankane, ha til mål
    Døme
    • eg veit kva ho stilar på;
    • stile mot ei topplassering;
    • stile høgt – ha høge mål
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøtera – gje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stillest – stormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder
Artikkelside

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

i brodden for

Tyding og bruk

i leiinga av;
i spissen for;
Sjå: brodd
Døme
  • ho stod i brodden for rørsla;
  • dei gjekk i brodden for meir forsking;
  • han stilte seg i brodden for eit opprør
Artikkelside

oppmarsjert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i militæret: som er oppstilte, ofte før eit slag
  2. i overført tyding: som er stilte opp på rekkje
    Døme
    • stå oppmarsjert på rad og rekkje utanfor skulen
Artikkelside

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

liberal teologi

Tyding og bruk

protestantisk teologisk retning på 1800- og 1900-talet som stilte seg kritisk til kyrkjelæra og ville gjere kristendomen akseptabel for moderne menneske;
Sjå: liberal
Artikkelside
Side 1 av 3