Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barnvaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) tilgjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)

pleier

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

person som passer og steller pleietrengende

motorsenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der motorinteressert ungdom samles og steller med kjøretøyene sine
  2. virksomhet som selger motorkjøretøyer

myntvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for personer og institusjoner som steller med myntingen i et land

aldersbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig der eldre mennesker steller seg selv
Eksempel
  • eldresenter med aldersboliger

arrangementskomité, arrangementskomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komite som planlegger og steller i stand et arrangement

yrkeshygieniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller med yrkeshygiene

værelsesbetjening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person som steller rommene på hotell, stuepike (1)

stuepike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. person som steller værelsene på et hotell
  2. sjelden: hushjelp (som særlig arbeider med stuer og soverom)

stellerand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til den tyske naturforskeren G.W. Steller, 1709–1746

Betydning og bruk

liten dykkand som er årlig gjest i Finnmark vinterstid, polarand, Polysticta stelleri

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)

budeie

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tenestejente’

Tyding og bruk

kvinne som steller krøtera på ein gard eller ei seter

pleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

person som passar og steller pleietrengande

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som bruker, passar eller steller med eit apparat eller ein maskin
  3. person eller føretak som set i gang eller organiserer noko;
    jamfør turoperatør
    Døme
    • operatørane på oljefelta

motorsenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stad der motorinteressert ungdom samlast og steller med køyretøya sine
  2. verksemd som sel motorkøyretøy

myntvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for personar og institusjonar som steller med myntinga i eit land;

myntstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for personar og institusjonar som steller med myntinga i eit land;

aldersbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad for eldre menneske som steller seg sjølve
Døme
  • eldresenter med aldersbustader

vyrden, vørden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som steller seg skikkeleg;

gjestmild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne tek imot og steller godt med gjester og framande;
    Døme
    • gjestmildt folk
  2. om landskap og ytre levevilkår: triveleg og lett å vere og ferdast i;
    motsett ugjestmild
    Døme
    • gjestmildt klima