Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går;
    (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • gå med staver
  2. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  4. fjøl i siden på tretønne;
  5. heklemaske med form som en stav (1)
  6. loddrett strek i rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  8. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

stave 1

verb

Opphav

av stav

Betydning og bruk

  1. bruke stav;
    Eksempel
    • stave seg over gulvet
  2. bruke skistaver for å komme seg framover;
    Eksempel
    • stave seg mot mål
Artikkelside

stave 2

verb

Opphav

norrønt stafa

Betydning og bruk

forbinde bokstaver til stavelser og ord;
nevne bokstav for bokstav i et ord;
Eksempel
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom et brev;
  • stave et navn riktig;
  • hvordan staver du ‘medisin’?
Artikkelside

falle i staver

Betydning og bruk

bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker;
Se: stav
Artikkelside

vandringsstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjepp, stav til støtte på vandringer
  • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • legge ned vandringsstaven
    dø
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside

pigge 1

verb

Opphav

av pigg (1

Betydning og bruk

  1. skyve seg fram med stav(er) med pigg
    Eksempel
    • skiløperne pigget over mål
  2. Eksempel
    • det er vel snart på tide å pigge hjem
  3. sette pigger i noe
    Eksempel
    • pigge opp igjen vinterdekk
  4. bryte stein, asfalt eller lignende ved hjelp av et spisst redskap

Faste uttrykk

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • han bad dem irritert om å pigge av
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Betydning og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Eksempel
    • piggen på en skistav;
    • piggsvinet har pigger
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste og bakerste rom i et fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggene ut/ute
    en aggressiv eller avvisende tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggene ut;
    • hun møtte dem med piggene ute
Artikkelside

krykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med krok

Betydning og bruk

stav med tverrtre i høyde med armhulen eller med håndtak og armstøtte
Eksempel
  • gå med krykker

Faste uttrykk

  • kaste seg på krykkene
    komme seg av gårde
Artikkelside

kjepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keppr

Betydning og bruk

  1. stykke av kvistet gren;
    stav
    Eksempel
    • jage dyra med en kjepp
  2. eike (2 i hjul

Faste uttrykk

  • som kjepper i hjul
    i stor fart, uten vansker
  • stikke kjepper i hjulene for
    lage vansker for
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

stave 1

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av stav

Tyding og bruk

  1. bruke stav;
    Døme
    • stave seg over golvet
  2. bruke skistavar for å kome seg framover;
    Døme
    • stave seg mot mål
  3. syne tydelege linjer eller striper
    Døme
    • det stavar i vatnet
Artikkelside

stave 2

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stafa

Tyding og bruk

binde saman bokstavar til stavingar og ord;
nemne bokstav for bokstav i eit ord;
Døme
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom eit brev;
  • stave namnet gale;
  • korleis stavar du ordet ‘kjensgjerning’?
Artikkelside

pigge 1

pigga

verb

Opphav

av pigg (1

Tyding og bruk

  1. skuve seg fram med stav(ar) med pigg
    Døme
    • ho pigga kjelken over mål i god fart
  2. Døme
    • det er vel snart på tide å pigge heim
  3. setje piggar i noko
    Døme
    • pigge vinterdekka
  4. bryte stein, asfalt eller liknande ved hjelp av ein spiss reiskap

Faste uttrykk

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside

avslått 2

adjektiv

Opphav

av slå av eller avslå

Tyding og bruk

  1. som er skrudd av;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein avslått mobil;
      • fleire avslåtte mobilar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • mobilen var avslått;
      • mobilane var avslått
  2. som er slått av;
    som er broten ved slag;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein avslått stav;
      • fleire avslåtte stavar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • staven er avslått;
      • stavane er avslått
  3. som ikkje er godteken;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein avslått søknad;
      • fleire avslåtte søknader
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • søknaden er avslått;
      • søknadene er avslått
Artikkelside

avslegen

adjektiv

Opphav

av slå av eller avslå

Tyding og bruk

  1. som er skrudd av;
    Døme
    • ein avslegen mobil;
    • kan du sjekke om lyset er avslege?
    • alle omnane var avslegne
  2. som er slegen av;
    som er broten ved slag;
    Døme
    • ein avslegen stav
  3. som ikkje er godteken;
    Døme
    • den avslegne søknaden
Artikkelside

vandringsstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kjepp, stav til stø (2 på vandringar;
    i overført tyding:
    • ha lagt ned vandringsstaven
  2. vere død
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengene – rett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursen – òg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
Side 1 av 7