Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bråke (2, lage spetakkel
    Eksempel
    • ungene lo og støyet;
    • motoren støyer noe forskrekkelig
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en støyende latter;
    • vekke støyende munterhet

stime 2

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • silda stimer mot land
  2. gå fort;
    Eksempel
    • stime av gårde
    • brukt som adverb:
      • komme stimende
  3. Eksempel
    • ungene stimet sammen om nissen
  4. Eksempel
    • hva er det du stimer med?
  5. Eksempel
    • ståke og stime

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)

boltre

verb

Opphav

trolig av nynorsk bolte ‘støye, tumle’

Faste uttrykk

  • boltre seg
    utfolde seg med lek eller lignende;
    tumle seg
    • barna boltret seg i vannet;
    • hotellgjestene boltret seg i alpinbakken

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. holde leven;
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. ha det travelt;
    Eksempel
    • ha mye å ståke med

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Betydning og bruk

uønsket eller ubehagelig lyd, bråk (2, spetakkel
Eksempel
  • være plaget av støy fra trafikken;
  • støy fra naboleiligheten;
  • lage støy;
  • støy og spetakkel

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ase og mase;
    • ase og kjase;
    • ase seg ut

Nynorskordboka 4 oppslagsord

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lage spetakkel
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  2. i presens partisipp:
    • støyande lått, musikk

stime 2

stima

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • silda stimar mot land
  2. gå fort;
    Døme
    • stime av garde
    • brukt som adverb:
      • kome stimande
  3. Døme
    • ungane stima saman om nissen
  4. Døme
    • kva er det du stimar med?
  5. Døme
    • ståke og stime

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ungane ståka utanfor
  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Tyding og bruk

uynskt lyd, bråk, larm;
Døme
  • vere plaga av støy frå trafikken;
  • lage støy;
  • støy og spetakkel