Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort
Artikkelside

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og lignende som oppstår spontant under bestemte forhold, særlig ved lav nok temperatur
Artikkelside

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

  1. det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
    Eksempel
    • jazzmusikken er preget av improvisasjon
  2. musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
    Eksempel
    • talen var en improvisasjon
  3. det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
    Eksempel
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben
Artikkelside

impulsiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt;
    Eksempel
    • en impulsiv handling
  2. som handler etter plutselig innskytelse;
    som reagerer spontant på noe
    Eksempel
    • han er så impulsiv
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; fra latin imprimere ‘trykke i eller på, innprente’

Betydning og bruk

kunstretning som søker å gjengi sanseinntrykk friskt og spontant slik kunstneren umiddelbart oppfatter dem, og uten tanke på virkelighetens mange detaljer
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

spontan

adjektiv

Opphav

frå latin, av sponte ‘frivillig’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er planlagd;
    brå, uoverlagd
    Døme
    • ein spontan reaksjon;
    • eit spontant utbrot
  2. om person: impulsiv (2)
    Døme
    • ho likte spontane menneske
  3. som hender av seg sjølv
    Døme
    • ein spontan abort
Artikkelside

kjenslemenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person (som reagerer) med sterke kjensler;
    kjenslevar person
    Døme
    • eg er eit kjenslemenneske og reagerer som regel ærleg og spontant
  2. person som let åtferda si styrast av kjensler
Artikkelside

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og liknande som oppstår spontant under visse høve, særleg ved låg nok temperatur
Artikkelside

impulsiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt
    Døme
    • ei impulsiv handling
  2. som handlar etter bråe innfall;
    som reagerer brått og spontant på noko
    Døme
    • ein impulsiv natur;
    • ho er så impulsiv
Artikkelside

hikk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hikke (2

Tyding og bruk

kort, sterkt og spontant andedrag med tilhøyrande lyd ved hikke (1
Artikkelside

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør improvisere

Tyding og bruk

  1. det å framføre eit musikkstykke, dikt eller liknande utan førebuing;
    Døme
    • teaterstykket har rom for improvisasjon og innspel frå publikum
  2. musikkstykke, dikt eller liknande som er improvisert
    Døme
    • tala var ein improvisasjon
  3. det å gjere noko spontant og utan førebuing
    Døme
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; frå latin imprimere ‘trykkje i eller på, innprente’

Tyding og bruk

kunstretning der det blir lagt vekt på å gje att sanseinntrykka spontant og direkte slik dei blir oppfatta i augeblinken, og utan tanke på detaljane
Artikkelside