Artikkelside

Nynorskordboka

hikke 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein hikkehikkenhikkarhikkane

Tyding og bruk

  1. ujamn og spontan innanding med tilhøyrande sterk lyd på grunn av krampeliknande samantrekking i mellomgolvet
    Døme
    • ha hikke;
    • vere plaga av hikke
  2. i overført tyding: vedvarande veksling mellom aktivitet og ro
    Døme
    • systemet har fått hikke