Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

speide

verb

Opphav

norrønt speja, spæja; fra lavtysk

Betydning og bruk

undersøke med øynene;
holde utkikk
Eksempel
  • speide etter noe;
  • fienden sendte ut folk for å speide
Artikkelside

speiding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å speide
    Eksempel
    • det ble mange timer med speiding etter reinen
  2. det å være med i speiderbevegelsen
    Eksempel
    • speiding er lærerikt
Artikkelside

speider

substantiv hankjønn

Opphav

av speide

Betydning og bruk

  1. person som er utsendt for å speide eller spionere
  2. medlem av verdensomfattende organisasjon av gutter og jenter, grunnlagt 1907–08 av Lord Baden-Powell
Artikkelside

sjøkikkert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sylinderformet rør med glass i den ene enden, brukt til å speide i sjøen med;
Artikkelside

vannkikkert, vasskikkert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sylinderformet trerør med glass i den ene enden, brukt til å speide i sjøen med
Eksempel
  • se på havbunnen i vannkikkert
Artikkelside

rekognosere

verb

Opphav

fra latin ‘gjenkjenne, undersøke’

Betydning og bruk

undersøke terreng, område, fiendtlig stilling eller lignende;
jamfør speide
Eksempel
  • allierte styrker rekognoserte området;
  • helikopteret ble sendt ut for å rekognosere
Artikkelside

nyss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt njósn, av nýsa ‘snuse etter, speide’

Betydning og bruk

kjennskap til noe
Eksempel
  • vi fikk nyss om at prisen skulle gå opp;
  • politiet fikk nyss i planene
Artikkelside

spane

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

speide, være på utkikk (på offentlig sted)
Eksempel
  • paolitiet spante på sexkjøpere
Artikkelside

kukelure 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra nederlandsk koekeloeren ‘sitte innestengt, lure, speide’

Betydning og bruk

sitte alene og gruble
Eksempel
  • sitte for seg selv og kukelure
Artikkelside

utkikk 2, utkik 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

det å speide eller granske for å oppdage faremomenter eller annet av interesse
Eksempel
  • ethvert fartøy skal holde forsvarlig utkikk;
  • være på utkikk etter nedsatte varer
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

speide

speida

verb

Opphav

norrønt speja, spæja; frå lågtysk

Tyding og bruk

granske med auga;
halde utkik
Døme
  • fienden sende ut folk for å speide;
  • speide etter noko
Artikkelside

speleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, av speen ‘speide’

Tyding og bruk

  1. farleg, vågal
    Døme
    • ei speleg reise;
    • det såg speleg ut
  2. fæl, skremmeleg
    Døme
    • eit speleg vêr
Artikkelside

speiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å speide
    Døme
    • vere på speiding etter reinsdyr
  2. det å vere med i speidarrørsla
    Døme
    • speiding er lærerikt
Artikkelside

speidar

substantiv hankjønn

Opphav

av speide

Tyding og bruk

  1. person som er send ut for å speide eller spionere
  2. medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
Artikkelside

spionere

spionera

verb

Tyding og bruk

  1. drive spionasje
    Døme
    • spionere for ei framand makt
  2. granske og speide på noko i løynd
    Døme
    • gutane spionerte på kvarandre
Artikkelside

sjøkikert, sjøkikkert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sylinderforma røyr med glas i eine enden, brukt til å speide ned i sjøen med;
Artikkelside

nysne

nysna

verb

Opphav

norrønt njósna; av nysn

Tyding og bruk

speide, leite, kike etter noko (nytt)
Artikkelside

kukelure

kukelura

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå nederlandsk koekeloeren ‘sitje innestengd, lure, speide’

Tyding og bruk

sitje aleine og gruble
Døme
  • sitje for seg sjølv og kukelure
Artikkelside

utkik 2, utkikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

det å sjå ikring, speide, granske for å oppdage noko (farleg, interessant)
Døme
  • halde utkik frå tårnet;
  • vere på utkik etter ledig husrom
Artikkelside

nysn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt njósn, av nýsa ‘snuse, speide’

Tyding og bruk

teikn, vink, ymt, svakt rykte, nyss (1
Døme
  • få nysn i noko;
  • han fekk nysn om saka
Artikkelside
Side 1 av 2