Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd, brøde
  2. Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år
Artikkelside

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

jamfør -son , som er obligatorisk i historiske navn som Haraldsson og andre
  1. barn av hankjønn i forhold til foreldrene
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
    • om Jesus:
      • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. mann i forhold til det sted han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket – en folkets mann

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. avkom, barn av hankjønn, motsett dotter
    Døme
    • dei har ein son og to døtrer;
    • han er sonen til, åt ein vegarbeidar og ei vaskekone
    • Jesus
      • Faderen, Sonen og Den heilage ande
  2. mann i høve til det miljøet og den staden han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
Artikkelside

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år
Artikkelside

vere sonen til far sin

Tyding og bruk

likne opphavet;
Sjå: son
Artikkelside

fø fram

Tyding og bruk

ale eller fostre opp;
Sjå: fø
Døme
  • fø fram ein kalv;
  • ho fødde fram ein son
Artikkelside

fegge etter fegge

Tyding og bruk

son etter far
Artikkelside

hidalgo

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk hijo de algo ‘son av noko’

Tyding og bruk

spansk lågadelsmann
Artikkelside

hosianna 2

interjeksjon

Opphav

frå hebraisk ‘gje frelse!’, ‘hjelp!'

Tyding og bruk

jødisk hyllingsrop
Døme
  • hosianna, Davids son!
Artikkelside

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
Artikkelside

ødipuskompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnkongen Ødipus, som drap far sin og gifta seg med mor si utan å vite at han var sonen deira

Tyding og bruk

i psykoanalyse: nemning på erotisk binding mellom son og mor, med tilhøyrande sjalusi og hat mot faren
Artikkelside

einboren

adjektiv

Opphav

etter tysk eingeboren, opphavleg av latin unigenitus; av ein (2 og -boren

Tyding og bruk

i bibelspråk, brukt om Jesus: som er einaste avkom
Døme
  • Jesus Kristus, Guds einborne son
Artikkelside
Side 1 av 4