Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
snu om
Betydning og bruk
også: forandre framgangsmåte
;
Se:
snu
Artikkelside
invertere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
in-
og
vertere
‘snu, vende’
Betydning og bruk
bytte om, snu om på
brukt som adjektiv
en setning med invertert ordstilling
;
en invertert rentekurve
Artikkelside
bryte over tvert
Betydning og bruk
slutte, snu om
;
Se:
tvert
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
nøytrum
av
tverr
Betydning og bruk
tvers
,
rett
(
3
III
, 4)
,
direkte
;
jamfør
brå
Faste uttrykk
bryte over tvert
slutte, snu om
tvert om
helt motsatt
tvert over
rett over, tvers over
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
Betydning og bruk
transitivt
:
vende
(
2
II
, 1)
,
dreie
Eksempel
snu
på hodet
;
snu
ryggen til en
–
også: avvise
;
snu
opp ned på noe
;
snu
seg i senga
intransitivt
: vende
Eksempel
vi måtte
snu
på grunn av uvær
dreie
vinden hadde
snudd
Faste uttrykk
snu om
også: forandre framgangsmåte
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
snu om
Tyding og bruk
òg: endre framgangsmåte
;
Sjå:
snu
Artikkelside
invertere
invertera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
in-
og
vertere
‘vende, snu opp ned, ut inn’
Tyding og bruk
snu om, kaste om
brukt som adjektiv
ei setning med invertert ordstilling
;
ei invertert rentekurve
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
transitivt:
flytte
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
snu båten opp mot vinden
;
snu ryggen til
–
òg: avvise
;
snu høyet
dra rundt
snu slipesteinen
rengje
(
2
II)
snu trøya
;
vere god å snu orda sine
–
ordleggje seg godt
refleksivt
:
snu seg i senga
;
snu opp ned på noko
;
snu på hovudet
intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom)
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
snu heim att
;
dei måtte snu for vêret
;
snu og vende på alle ting
–
saumfare, vere kritisk
peike i ei viss lei
den sida som snur ut
dreie
vinden snudde
Faste uttrykk
snu om
òg: endre framgangsmåte
Artikkelside