Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

slyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

det å slynge seg;
buktning, sving
Eksempel
  • veien snodde seg i slyng oppover;
  • slyng på jernbaneskinnene

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende)
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

slyng på linja

Betydning og bruk

om eldre forhold: forstyrrelse eller uorden på telefonlinje (når telefonledningene kom borti hverandre på grunn av vind eller lignende);
Se: slyng
Artikkelside

solslyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

slyng på en jernbanelinje på grunn av sterk solvarme
Artikkelside

slynge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slynge (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slynge (2, 3) med
  3. noe som ligger eller legges i runding eller slyng
    Eksempel
    • gå med armen i slynge
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slyngje (2

Tyding og bruk

det å slyngje seg;
bukting, sving
Døme
  • vegen gjekk i slyng oppover lia

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

krinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kringle (1

Tyding og bruk

bukting, slyng

Faste uttrykk

  • krinkel og krok
    • slyngingar, svingar
      • stien gjekk i krinklar og krokar
    • bortgøymd stad;
      alle tenkjelege stader
      • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
      • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda
Artikkelside

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
Artikkelside

solslyng

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

slyng på ei jernbanelinje på grunn av sterk solvarme
Artikkelside

slyng på linja

Tyding og bruk

om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande);
Sjå: slyng
Artikkelside

slyngje 1, slynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slyngje (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slyngje (2, 3) med
  3. noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
Artikkelside

kank

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tilnamn kankr

Tyding og bruk

  2. slyng på streng eller ståltråd
Artikkelside