Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
slette
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slétta
Betydning og bruk
gjøre slett, jevne
Eksempel
slette
duken
;
slette
til, ut
fjerne
(
2
II)
,
stryke
Eksempel
regnet
slettet
(ut) alle spor
;
slette
et lydbåndopptak
;
gjelden ble
slettet
Faste uttrykk
slette over
gjøre godt igjen
;
glatte over
;
pynte på
Artikkelside
slette
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sludd
Artikkelside
slette
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slétta
Betydning og bruk
større flat landstrekning
Eksempel
byen er omgitt av vide
sletter
flatt, avgrenset parti
Eksempel
en liten
slette
i skogen
;
skihopperen svingte på sletta
Artikkelside
slett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slettr
,
betydning
3 fra
tysk
schlecht
Betydning og bruk
flat
,
jevn
Eksempel
klatre oppover
slette
fjellet
;
slett
som et golv
;
slette
jorder
som adverb
:
beintfram
,
simpelthen
Eksempel
rett og
slett
aldeles
,
absolutt
(
2
II
, 2)
slett
eller
slettes
ikke så ille
dårlig
Eksempel
gå
slett
kledd
;
ha en
slett
moral
;
hun er en
slett
husmor
;
en
slett
bok
Artikkelside
i flukt
Betydning og bruk
Sjå:
flukt
i samsvar
Eksempel
handle i flukt med naturens premisser
i samme retning eller høyde
Eksempel
boligfeltet ligger i flukt med en slette
;
åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside
slette over
Betydning og bruk
også: gjøre godt igjen
;
Sjå:
slette
Artikkelside
ørken
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øde
(
2
II)
Betydning og bruk
vid slette der vanlige vekster og dyr ikke har vilkår for å livberge seg, særlig på grunn av vannmangel,
ødemark
;
jamfør
isørken
og
steinørken
Eksempel
sand
ørken
Artikkelside
flate
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flati, flata
Betydning og bruk
flat mark, slette
Eksempel
barna lekte nede på flaten
flat side eller del av noe
;
flatt felt eller område
Eksempel
vaske alle flater
som etterledd i ord som
håndflate
sideflate
vannflate
i geometri:
overflate
(1)
sendeflate
Eksempel
publisere i alle flater
;
markedsføring på alle flater
Artikkelside
påvirker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som prøver å påvirke noen til noe
;
lobbyist
Eksempel
han er den største påvirkeren for å slette gjelden til de fattige landene
;
organisasjonene er aktive påvirkere for politikken
person som bruker sosiale medier til å fremme ulike saker og produkter
Eksempel
påvirkerne som lever av å markedsføre produkter
;
det fins påvirkere innen alt fra mote til husdyr
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
slette
3
III
sletta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle sludd,
slette
(
1
I)
Artikkelside
slette
4
IV
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
gjere
slett
(
3
III
, 1)
;
jamne
(
3
III)
Døme
slette duken
;
slette til, ut
stryke ut, ta bort, fjerne
Døme
kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde
;
slette innspelinga på lydbandet
;
slette alle spor
Faste uttrykk
slette over
gjere godt att
;
glatte over
;
pynte på
slette ut
utslette
;
fjerne
Artikkelside
slette
5
V
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
Tyding og bruk
henge laust
;
slenge
(
1
I
, 1)
drive
(
3
III)
,
fyke
Døme
skoen slatt av foten
gå og drive
Artikkelside
slette
6
VI
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
;
av
slette
(
5
V)
Tyding og bruk
kaste
(
2
II)
,
slengje
;
riste av seg
Døme
ho slette det frå seg
Artikkelside
slette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slatter
Tyding og bruk
slatter
,
sludd
Døme
snøslette
Artikkelside
slett
1
I
,
slette
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
større flatt landområde
Døme
vide, opne sletter ut mot havet
flatt, avgrensa område
Døme
ei
slett
i skogen
;
skihopparen landa nesten på sletta
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
3
tysk
schlecht
Tyding og bruk
flat
(
2
II)
,
jamn
Døme
slette marker og åkrar
;
slett som eit stovegolv
glatt
,
hål
skaftet var rundt og slett
;
klatre i slette bergveggen
beintfram
,
endefram
;
uvand
(
2
II)
Døme
rett og slett
som
adverb
:
fullkomeleg
, heilt,
slettes
;
absolutt
(
2
II)
det var slett ikkje verst
dårleg
,
låk
;
vond
Døme
ei slett framsyning
;
ha ein slett moral
Artikkelside
slette over
Tyding og bruk
òg: gjere godt att
;
Sjå:
slette
Artikkelside
ørken
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
dansk
,
bokmål
ørken
;
av
aud
Tyding og bruk
større område, særleg slette-
eller
høgland, som på grunn av lite
eller
inkje nedbør har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv og er uskikka til bustad for menneske
;
øydemark
,
sandhei
Døme
golde, ugjestmilde ørkenar
òg i sms som
isørken
sandørken
steinørken
i
overført tyding
: tom, innhaldslaus del av tilværet
Døme
ein ørken av vankunne
;
kjenslelivet hans var ein ørken
Artikkelside
lågslette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slette som ligg lågare enn 200 meter over havet
;
jamfør
lågland
Døme
den ungarske lågsletta
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100