Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
86 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
slette
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slétta
Betydning og bruk
gjøre slett, jevne
Eksempel
slette
duken
;
slette
til, ut
fjerne
(
2
II)
,
stryke
Eksempel
regnet
slettet
(ut) alle spor
;
slette
et lydbåndopptak
;
gjelden ble
slettet
Faste uttrykk
slette over
gjøre godt igjen
;
glatte over
;
pynte på
Artikkelside
slette
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sludd
Artikkelside
slette
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slétta
Betydning og bruk
større flat landstrekning
Eksempel
byen er omgitt av vide
sletter
flatt, avgrenset parti
Eksempel
en liten
slette
i skogen
;
skihopperen svingte på sletta
Artikkelside
slett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slettr
,
betydning
3 fra
tysk
schlecht
Betydning og bruk
flat
,
jevn
Eksempel
klatre oppover
slette
fjellet
;
slett
som et golv
;
slette
jorder
som adverb
:
beintfram
,
simpelthen
Eksempel
rett og
slett
aldeles
,
absolutt
(
2
II
, 2)
slett
eller
slettes
ikke så ille
dårlig
Eksempel
gå
slett
kledd
;
ha en
slett
moral
;
hun er en
slett
husmor
;
en
slett
bok
Artikkelside
i flukt
Betydning og bruk
Se:
flukt
i samsvar
Eksempel
handle i flukt med naturens premisser
i samme retning eller høyde
Eksempel
boligfeltet ligger i flukt med en slette
;
åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside
slette over
Betydning og bruk
også: gjøre godt igjen
;
Se:
slette
Artikkelside
vidde
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
vidde
(
2
II)
Betydning og bruk
vidstrakt slette
Eksempel
store, snødekte
vidder
flat, åpen fjellstrekning
Eksempel
reinen holder seg på vidda
Faste uttrykk
på viddene
langt fra et utgangspunkt
;
helt utenfor
;
på vidvanke
;
på vidåtta
taleren kom helt ut på viddene
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
ha god, dårlig, liten
tid
;
ta
tiden
;
dommeren blåste for full
tid
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
tid
er penger
;
det tar sin
tid
–
det går ikke så fort
;
gi, ta seg god
tid
–
ta det med ro
;
en times
tid
–
ca. en time
;
han avbryter hele
tiden
–
stadig vekk
;
all min
tid
–
hele livet
;
dra, trekke ut
tiden
–
forhale noe
;
på lang(e)
tid
(er)
–
på lenge
;
betenknings
tid
, arbeids
tid
, kontor
tid
;
i disse …
tider
(
for eksempel
valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt
,
øyeblikk
Eksempel
tiden
er inne
;
alt til sin
tid
;
min
tid
skal komme
;
det var på høy
tid
at du kom
;
få grå hår før
tiden
–
før det er normalt
;
natte
tid
, dag
tid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
tidenes
morgen
;
fra, siden Adams
tid
;
i atten hundre og den
tid
;
i svunne
tider
;
opp, ned gjennom
tidene
;
i min
tid
som formann
;
når
tiden
er moden
;
det går mot bedre, lysere
tider
;
du slette
tid
!
den
tid
den sorg
–
ta ikke sorgene på forskudd ; se
sorg
(4)
;
være forut for sin
tid
–
se
forut
;
være
tidenes
største
–
(fra sv) den største i historien
;
glans
tid
, velmakts
tid
, dyr
tid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander
eller lignende
):
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
tiden
faller lang
;
fordrive
tiden
;
tidens
tann
–
se
tann
(1)
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
;
sommer
tid
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
i sin tid
for lenge siden
;
tidligere
partiet var i sin tid imot lovendringen
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
vende i tide
snu før det er for sent
Artikkelside
rulle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Eksempel
rulle
over ende
;
bilen
ruller
nedover
;
flyet rullet rundt i lufta
få til å
rulle
(
3
III
, 1)
;
trille
(
3
III
, 1)
Eksempel
de rullet en tønne nedover bakken
jevne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
3
III
, 1)
Eksempel
rulle
tøy
;
de ruller åkeren
lage (noe som ligner) en kule
eller
rull
Eksempel
rulle
en sigarett
;
hun har
rullet
sammen teppet
gå i bølgegang
Eksempel
havet
ruller
mot stranda
om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
Eksempel
båten
rullet
kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Eksempel
tordenen
ruller
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til forskjell fra
skarre
(2)
Eksempel
rulle
på r-ene
Faste uttrykk
rulle med øynene
sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse
;
jamfør
himle
(
1
I)
rulle ned
få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
rulle
ned en gardin
;
rulle ned buksebeina
få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet ned vinduet
rulle opp
folde sammen (oppover) til en rull
hun har rullet opp ermene på jakken
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
rulle ut
folde ut en rull
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside
mo
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mór
Betydning og bruk
flate, særlig tørr og sandet slette langs et vassdrag
;
flat skogsmark
som etterledd i ord som
furumo
eksersisplass
(på en
mo
(
1
I
, 1)
)
Faste uttrykk
være på moen
gjøre militærtjeneste
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
slette
3
III
sletta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle sludd,
slette
(
1
I)
Artikkelside
slette
4
IV
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
gjere
slett
(
3
III
, 1)
;
jamne
(
3
III)
Døme
slette duken
;
slette til, ut
stryke ut, ta bort, fjerne
Døme
kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde
;
slette innspelinga på lydbandet
;
slette alle spor
Faste uttrykk
slette over
gjere godt att
;
glatte over
;
pynte på
slette ut
utslette
;
fjerne
Artikkelside
slette
5
V
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
Tyding og bruk
henge laust
;
slenge
(
1
I
, 1)
drive
(
3
III)
,
fyke
Døme
skoen slatt av foten
gå og drive
Artikkelside
slette
6
VI
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
;
av
slette
(
5
V)
Tyding og bruk
kaste
(
2
II)
,
slengje
;
riste av seg
Døme
ho slette det frå seg
Artikkelside
slette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slatter
Tyding og bruk
slatter
,
sludd
Døme
snøslette
Artikkelside
slett
1
I
,
slette
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
større flatt landområde
Døme
vide, opne sletter ut mot havet
flatt, avgrensa område
Døme
ei
slett
i skogen
;
skihopparen landa nesten på sletta
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
3
tysk
schlecht
Tyding og bruk
flat
(
2
II)
,
jamn
Døme
slette marker og åkrar
;
slett som eit stovegolv
glatt
,
hål
skaftet var rundt og slett
;
klatre i slette bergveggen
beintfram
,
endefram
;
uvand
(
2
II)
Døme
rett og slett
som
adverb
:
fullkomeleg
, heilt,
slettes
;
absolutt
(
2
II)
det var slett ikkje verst
dårleg
,
låk
;
vond
Døme
ei slett framsyning
;
ha ein slett moral
Artikkelside
vidd
1
I
,
vidde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vidd
(
2
II)
Tyding og bruk
vidstrekt slette
Døme
store vidder med dyrka mark
flatt, ope landskap til fjells
Døme
reinen held seg på vidda
Faste uttrykk
på viddene
langt frå eit utgangspunkt
;
heilt utanfor
;
på vidvanke
;
på vidåtta
talaren kom heilt ut på viddene
Artikkelside
vid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víðr
Tyding og bruk
med stor breidd og utstrekning
Døme
ei vid slette
;
vidt utsyn
;
den store, vide verda
;
vere kjend i vide krinsar
;
bukselinninga er for vid
som omfattar mykje
Døme
i vid meining
;
kultur er eit vidt omgrep
;
ein vid definisjon
brukt som
adverb
: langt
Døme
reise vidt omkring
;
gå for vidt med krava
brukt som forsterkande adverb: særs
Døme
på vidt forskjellige måtar
Faste uttrykk
i det vide og det breie
svært omstendeleg
ho la ut i det vide og det breie
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100